We can’t plan life. All we can do is be available for it.

Jeg skal dele noe med dere, noe personlig. Jeg kommer til å føle meg sårbar, kanskje jeg angrer etterpå. Men jeg gjør det likevel, litt for min egen del.

Noen ganger blir ikke alt som vi ønsker, det har jeg lært opp til flere ganger. De som har fulgt bloggen min en stund fikk med seg at det skjedde noe forferdelig i juni, bare en uke før jeg var så uheldig å brekke ankelen. Egentlig så var det på en måte litt «godt» å brekke ankelen, for med sykehusopphold, operasjon, krykkelivet og fjerning av skruer så ble det lite energi og tid til overs for å tenke på noe annet.

Da det hadde skjedd var vi fast bestemt på å ikke la det knekke oss, og det har vi på mange måter greid. Med ankelbruddet ble livet med det samme veldig tilbaketrukket og jeg fikk kanskje ikke bearbeidet ulike utfordringer som jeg kanskje burde. Men likevel så har jeg følt av både jeg og kjæresten min har bearbeidet mye sammen, og med trygghet og støtte fra mennesker rundt oss. Likevel er det mange reaksjoner som man ikke kan styre selv, jeg har opplevd å «miste kontroll» i ulike situasjoner, knekke sammen og/eller bli veldig usikker og redd. Dette er reaksjoner som er vonde, men de går over. 

Etter sommeren var det flere som lurte på hva jeg skulle gjøre med skolen, det var jo fysisk umulig for meg å gå på forelesning de første månedene, men jeg var likevel fast bestemt på at det skulle gå bra. Og det gjorde det jo egentlig, jeg følte jeg fikk med meg en del, jeg leste forelesningene fortløpende som ble lagt ut på nett, og bøkene ble bestilt. Så kom eksamen, forberedelsene gikk greit til første eksamen, men så ble jeg syk og fikk jeg bronkitt og måtte dermed stå over. Og forrige torsdag var jeg endelig oppe fra sengen og følte meg frisk nok til å sette meg og forberede meg til andre eksamen, og som dere vet, så har ikke det gått helt etter planen.

Jeg trodde at motivasjonen var fraværende, men når jeg tenker meg om så var den jo fullt tilstede, jeg ville jo lese, bli ferdig og gjennomføre med glans. Det var konsentrasjonen som var problemet, den har forsåvidt vært et problem lenge, men jeg har for lengst funnet min måte å bekjempe det på. Jeg vet akkurat hva som fungerer for meg, hvordan jeg skal lese til eksamen for å gjøre mitt beste, men denne gangen fungerte det ikke i det hele tatt. Uansett hvor mye jeg prøvde så forstod jeg ikke ordene jeg leste, tankene fløt og jeg gjorde ikke annet enn å rive meg i håret hver halvtime fordi jeg måtte gå tilbake og starte på ny. Jeg har vært så frustrert og jeg har grått. Til slutt måtte jeg i går innse at dette var en umulig oppgave, jeg måtte gi opp. Er det noe jeg hater, så er det å gi opp når jeg har bestemt meg for at jeg skal greie det, jeg føler meg dum og svak.

Det var mamma som til slutt sa det, at kanskje alt som har skjedd i løpet av de siste 5 månedene har vært nok. Kroppen min prøver kanskje å fortelle meg at nå orker den ikke flere «store» ting på så kort tid. Dette er en ubehagelig reaksjon, og den vil ikke gå over så fort som de andre.

Som dere sikkert har forstått så skal jeg ikke ta eksamen før jul. Jeg må melde meg opp til ny eksamen og ta begge to i januar/februar. Jeg håper virkelig at jeg til den tid har greid å overvinne dette monsteret. Min plan er å lese ferdig nå før jul, kanskje det går bedre når jeg ikke har tidspresset så nært.

Jeg har ikke skrevet om det som skjedde, ikke fordi det er hemmelig, men fordi jeg ikke har følt meg klar for å «gjenoppleve» det enda. Noen få av dere vet hva som skjedde og forstår sikkert omfanget mye bedre. Jeg vil uansett takke alle dere for de fine støttekommentarene jeg fikk på forrige innlegg, skulle ønske min situasjon var så enkel at de passet perfekt og at jeg kunne stå på og gjennomføre.

Dere er uansett kjempesøte! 

 bloglovin

Reklamer

29 comments

  1. Du er ikke svak eller dum hvis du velger å utsette eksamene. Det er lurt på høre på kroppen og ta det med ro. Du virker som en utrolig sterk person og du kommer til å gjøre det bra etter jul.=)

  2. Fint skrevet og det var ærlig nok, om du skjønner hva jeg mener. Eksamen er ikke noe stress i disse dager hvor mange er evig student og studerer i alle aldre. De fleste i min klasse ble ikke ferdig innen tre år uansett. Selv leser jeg fag opp igjen og blir nok ikke ferdig før våren og det blir det ett år siden jeg leverte bacheloroppgaven som var i vår. Siden jeg slipper å betale semesteravgift går det greit og når man har jobb oget liv utenom er det ingen som tvinger deg til å bli ferdig når du egentlig skal. Lettere sagt; jeg kjenner meg igjen og kjenner presset selv. Vil jo ha graden min så fort som mulig så jeg kan tenke på jobb eller evnt videre studier. Beklager, ble litt langt det her :p

  3. Moren din har nok rett, man skal ikke klare alt alltid. Ta tiden du har fått og ta livet med ro, man trenger tid til å pleie seg selv og sitt. En skal ikke være superstudent og perfekt til alle tider, spesielt ikke når man har gått igjennom noe tungt.

    Klem ❤

  4. Ta tiden no som hjelp. Slapp av, og ikkje ha så høge krav til deg sjølv. Det er greit å ikkje alltid ha det greit. Håpa ting går bedre framover, og at du får tilbake konsentrasjonen, men først skal du tenke på deg sjølv. Slappe av, og kose deg. Ikkje stress med eksamen akkurat no!

  5. Neimen, kjære deg – håper det går bra med deg ♥
    Du er lur som lar deg selv få litt tid til å summe deg, det er ikke sunt å tvinge seg selv til å gjennomføre ting som man ikke får til å konsentrere seg om, og spesielt ikke etter alt det fæle som skjedde i sommer :/

    Klarte ikke selv å konsentrere meg om skolen eller noe som helst følte jeg etter at jeg opplevde det verste noensinne i 2007, men takket være at jeg fikk tid til å fordøye det som hadde skjedd og at ting gikk i mitt tempo sitter jeg heldigvis her i dag med studiekompetanse og et normalt liv.
    Vit det at du absolutt ikke er alene om at konsentrasjonen er sporløst forsvunnet og at man føler seg utilstrekkelig og dum – jeg vet ikke om det er noen trøst, men jeg vet om så utrolig mange som føler seg alene :/

  6. Vennen!! Visste ikke at det hadde skjedd noe forferdelig i sommer 😦 Og vet jo ikke hva det er, men sender mine tanker til deg uansett! Det er godt det går bedre nå, men noen ganger for faktisk kroppen og hodet nok. Det sier litt stopp! Masse ligger i underbevisst heten våres, og det er bra å bearbeide ting selv om det er mest fristende å fortrenge det. Få det ut! Så ønsker jeg deg masse lykke til ❤ Jeg kjenner meg godt igjen i mye av det du sier, så jeg forstår deg så godt som det er mulig, i alle fall. Fokuser på deg selv og nyt det som er her og nå, så kommer alt det andre etter hvert, på en bedre og annen måte enn det har gjort nå. Lykke til med alt, og vit at du har oss lesere å lene deg litt på når du føler for det 🙂 KLEM 🙂

  7. Fint tekst, jeg er også en som ikke deler så mye personlig på nettet. Varme klemmer til deg nå som desember står for tur 😀 Måtte 2012 bringe styrke og mye glede!

  8. Håper det går bra med deg! Utrolig godt skrevet, jeg synes det er fint at man kan dele sånne ting også:)
    De fleste forferdelige ting som skjer gjør deg svak og sårbar først, og sterkere senere.
    Sender masse varme tanker! 🙂

  9. Moren din har helt rett, man kan ikke klare alt, alltid. Man er ikke svak om man ikke gjennomfører alt etter planen. Man er menneskelig, og har følelser. Jeg heier på deg!!

  10. Huff.. Tror mange fikk et nytt syn på eksamens klagingen etter dette, flott at du deler tunge tanker også ❤ Håper du kommer deg gjennom det, og det gjør du helt sikkert! 🙂

  11. Du søteste Luisa, jeg er både glad og lei etter å ha lest dette. Jeg er glad for at du skriver det her, og at du lytter til kroppen, det å utsette eksamen er det rette nåt kropp og hjrrne trenger en pause. Jeg hqr selv tatt en drl små psuser underveis. Du må aldri tro at du gir opp, men heller at du prøver å velge riktig nå, for å gjøre det bedre senerr. Jeg er lei for at du har opplevd noe vondt, hva det en måtte være. Du sprer postive tankrr og holdninger. Du er en herlig jente og jeg håper at du vil samle
    motivasjon og ny energi, så et

    være.du er en herlig jente. Du sprer v

    1. Det skjedde noe rart her, fikk ikke skrevet kommentaren ferdig… Anyway jeg håper at du får en god jul og at ting føles bedre, ny år nye muligheter. Ta godt være på deg søta<3

  12. Ja, livet blir ikke alltid som man planlegger, og uforutsette ting skjer hele tiden. Og de verste tingene kommer som regel på de dårligste tidspunktene. Men det er veldig modig av deg å være så ærlig her på bloggen, men det viktigste er vel å være ærlig med seg selv. Selv om det gjør vondt og man helst bare vil være superwoman og ikke konfrontere problemene, må man i blant ta en pause fra alt, sette seg ned og finne årsaken til at man har det som man har det. Og gjøre noe med det, ikke minst! Håper alt ordner seg, søte deg, det fortjener du! 🙂

  13. ❤ stor klem til deg! Tenker på deg, og heier på deg. Du skriver så bra, og jeg forstår det kan føles skummelt men du skal iallfall vite at det er MANGE som bryr seg om deg, og tenker på deg ❤

    Kos deg med julehygge, venner & familie. Eksamner fikser du helt sikkert senere, det viktigste er å kjenne på kroppen å la seg selv få et lite pust i bakken i blant ❤

  14. Livet går ikke alltid som man håper desverre, og jeg føler meg deg! MEN, optimisten som jeg er – det som ikke dreper deg gjør det bare sterkere. Husk det 🙂 ❤

  15. Utrolig tøff du er som deler så mye av deg selv. Det er ikke nødvendig for oss lesere å vite, ta den tiden du trenger og stå på. Håper det ordner seg for deg, og at dagene dine blir bedre og lysere. ❤

  16. Tilbaketråkk: 2011 vol. 3 « la Mar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s