Samfunn & politikk

Sunshine People

20130523-095123.jpg

Dere ass, dere får smilet mitt til å bre seg over ansiktet mitt uansett om det regner og er grått ute. De som ofte skriker høyest på nettet er de som er fulle av fordommer og hat, og da føler man seg av og til litt liten og litt ensom. Men det går fort over etter å ha fått så mange positive tilbakemeldinger og fine ord fra dere og mange andre. Jeg følte meg ikke alene lenger og jeg var ikke lenger redd for at jeg var omringet av de som sprer grunnløse fordommer. Som i fjor feiret jeg nasjonaldagen på hytta så bildet av Chaplin og flagget var like gjeldene i år. Vakre omgivelser og urnorsk mat stod på menyen. Denne gangen fikk vi selskap av kjærestens foreldre og vi koste oss en hel haug selv om været var så som så selve dagen. Vi så hele 17. mai sendingen til NRK, og er det bare meg eller er det ingen tvil om at det var Norge vi feiret? Jeg blir helt matt av å tenke på alle de dumme debattene og hatske meningene, og selv om en eller annen dude prøvde å forklare meg at det norske svinner hen under mitt innlegg på siddisland-bloggen min så kan jeg fortsatt ikke forstå hva han mener. Jeg for min del spiste rømmegrøt, flatbrød, spekemat og skjørost med tjukkmjølk. Vedder på at min 17. mai var mer norsk enn hans, blædi, neida, joda.

Dagen var altså en hit, og resten av helgen ble ikke verre av nesten 30 grader, sol, tanning, magasiner, båt, hytteliv, godt selskap og deilig mat. Det var sommertilstander over hele landet vel, og det måtte selvsagt nytes. Håper vi ser mer til slike dager fremover, selv om det ser veldig mørkt ut for tiden i noen deler av landet med flom og hele pakken. Sender gode og varme tanker til alle ♡

Det er litt ustabilt med blogging fra denne kanten, kan mildt sagt si at vi er i en litt travel periode. Leiligheten ble solgt dagen etter visning så nå venter vi bare på å overta huset om 8 dager (!!!), men forberedelsene er i aller høyeste grad i gang. I dag skal vi faktisk kjøpe gulv. Jeg har noen innlegg på lager som jeg håper å få gjort ferdig, blant annet en Trendsales-post og et innlegg på oppfordring fra verdens beste Siv (Kan ikke du skrive litt om hvordan det er å komme fra et annet land, men bo i Norge – møter du fordommer og sånt i samfunnet?). Nå skal jeg svare på alle de fine kommentarene som jeg bare har fått i det siste, jeg har lest alt, men jeg syns dere fortjener noen ord i retur.

♡♡♡

Advertisements

Hipp hipp hurra!

20130517-084636.jpg

I dag ble jeg glad! Jeg ble glad for at Christine Sagen Helgø inviterer til storstilt feiring av nasjonaldagen, og at flagg fra hele verden er hjertelig velkomne til å vaie. Det er slik jeg kjenner Norge. Jeg som ofte er uenig med ordføreren, kunne ikke være mer enig med henne i dag. De siste ukene har jeg nemlig bæret på ubehagelig klump i magen, den har gjort meg usikker og trist.

Hvorfor skal et flagg skape så mye oppstyr tenker jeg? Selv har jeg aldri hatt et behov for å vaie med mitt Colombianske flagg på 17. mai, men jeg var inderlig stolt da pappan min for mange år siden danset colombiansk folkedans på den internasjonale feiringen i Bjergsted. Vi er også en del av Norge, vi vil vise at vi er her og at vi er med på å feire landet som vi kaller for hjemme.

For meg handler 17. mai om å feire Norge, og det tror jeg dagen handler om for alle andre også. Uansett hvilket flagg som vaier i toget, så er vi alle der for å feire Norge.

Flere ganger har jeg lest folk skriver “Det er snart ikke noe igjen av Norge” eller “Alle de norske tradisjonene viskes ut” og da lurer jeg på, hvor i granskauen befinner disse menneskene seg og hvilke tradisjoner er det som viskes ut?

Sist gang jeg sjekket er Norge fortsatt like stort som det var, det er mer befolket så man kan vel si at det er større. Og hvilke tradisjoner er det som er visket bort? 17. mai er fortsatt årets aller største festdag, bunadene ser vi over alt, de bæres til og med av folk med annen hudfarge enn hvit. Vi går amok hver gang Therese Johaug, Marit Bjørgen og Petter Northug nærmer seg målstreken og jeg spiser både komle, rømmegrøt og fårikål en til flere ganger i året. Henrik Ibsens verk står i bokhyllen og dansegruppen Frikar holder den tradisjonelle dansen og musikken levende som aldri før.

Ja, jeg håper dere forstår hva jeg mener. Bare fordi Norge krydres av andre farger og kulturer så forsvinner ikke det norske, men flere tar del i det og flere blir glad i det.

Hurra for Norge! Ha en nydelig 17.mai full av kjærlighet og glede ♡

Jeg var bare tre år..

10622_297931990077_1073109_n.. for tjuefire år siden. Jeg var kanskje litt eldre da bildet over var tatt, men det var i alle fall fra min første tid i Norge. Den» tunge-greia» var forresten ikke kontrollerbar, det bare ble slik når jeg var litt flau, men resten er all me. Men altså, for akkurat tjuefire år siden var jeg bare tre år og noen måneder gammel, og det var den dagen jeg fikk et nytt land. Nå hadde jeg plutselig to land i hjertet mitt, to land som var «hjemme», to språk og to flagg. Jeg har et trygt land i nord som har gitt meg all verdens muligheter, med deilig mat, fantastiske mennesker og vakre tradisjoner. Og jeg har et nydelig land i sør med deilig kultur, drømmende musikk, nydelig mat og vakre mennesker. Jeg er så utrolig heldig!

Det var ikke gitt at livet skulle bli slik, men slik ble det altså. Selv om historien er langt fra fredelig og harmonisk så har jeg fått det beste livet jeg kunne tenke meg, en ubeskrivelig fantastisk kjæresten, den beste familien og de herligste vennene.

Vi kom til Norge som politiske flykninger gjennom FN. Foreldrene mine var politisk aktive på venstresiden, og i Colombia er det ikke som i Norge, der er det livsfarlig å være i opposisjon til myndighetene. Du kan enten tie eller kjempe, mine foreldre valgte å kjempe, derfor er vi her. Selv om det er trist å tenke på at vi ble tvunget til å flykte fra landet vårt, så var vi heldige som havnet her i Norge. Colombia vil alltid være i hjertet vårt, og kampen fortsetter.

1-mai2012PS: Hvis noen lurer på noe, så er det bare å spørre!

Tegningene på veggen

n673880077_1714333_3836

Meg i 2007

Stavanger blir hyllet som graffitiby. Vi blir besøkt av store gatekunstnere hver eneste år i forbindelse med NuArt festivalen. Tenk at folk faktisk reiser til Stavanger for å se gatekunst.

Tidligere ga Stavanger rom for utfoldelse blant unge graffitikunstnere, vegger ble stilt til disposisjon for våre egne unge spirer. Og vi har flere kjente, og utrolig dyktige, kunstnere som knyttes til byen vår. Men i 2010 bestemte politikerne (ikke alle så klart) seg for å kriminalisere graffiti, med Høyre og FRP i spissen (bombe).

Jeg syns det er tragisk at en kunstform blir kneblet. Unge kunstnere har ingen vegger å utfolde seg på. Graffiti og gatekunst er ikke som malerier, det er et kunstnerisk uttrykk som skal springe ut i det åpne rom. Det skal utfordre oss på andre måter enn den tradisjonelle kunsten, hvis man kan kalle noen form for kunst tradisjonell.

Det er ikke alle unge som uttrykker seg gjennom sang, idrett eller på et ark. Noen har en spesiell evne til å uttrykke seg gjennom sprayboksen eller malerkosten, hvorfor skal ikke også de få muligheten til å utfolde sin kreativitet uten å bryte loven? Graffitivegger har vært en hjertesak for meg som engasjert ungdom og som politiker. Jeg er stolt av at mitt parti (SV) har satt av midler til lovlige graffitivegger i våre budsjettforslag, og vi vil ikke bare ha lovlige vegger i Geoparken i sentrum, vi vil også ha lovlige vegger i bydelene slik at unge kan utøve sin hobby i sitt eget nærområde.

Graffiti er en kreativ uttrykksform som krever plasser der kunstnerne kan utfolde seg fritt, og ikke minst lovlig. Og jeg tør å påstå at Stavanger ikke vil tape noe på det, heller omvendt, vi vil få inspirerende, kreative og ikke minst fargerike omgivelser.

Det er ikke snakk om å tolerere hærværk, men å la ungdom utrykke seg på sin måte, på sitt språk, i lovlige omgivelser.

Hva mener dere? Finnes det lovlige graffitivegger der dere bor?

Kvinner opp og fram!

Hva vil du bli når du blir stor? Det var så lett å svare på det da jeg var yngre, men da valget nærmet seg ble det vanskeligere å se for seg hva jeg faktisk ville bli. Det var så mye som fristet, og mye var skummelt. Skal man safe eller skal man ta sjanser og gå for noe helt annet? Fasitsvaret fant jeg aldri. Jeg fikk meg en god utdannelse innen emner som jeg virkelig interesserer meg for. I dag har jeg en fin jobb som jeg trives i, jeg koser meg og blir glad når lønningen kommer. Likevel drømmer jeg fortsatt, jeg finner stadig nye ting som trigger meg. Tenk å skape noe eget? Tenk å leve av å skrive? 

– Luisa

Valg av karriere og jobb er viktig. Ikke bare fordi man må tjene til livets opphold, men også fordi jobb er en stor del av livet. Femti prosent av din våkne tid, mandag til fredag, brukes ofte på arbeid. Det dreier seg derfor ikke bare om å finne seg en jobb for å tjene penger, men også å finne noe man trives med!

Mange sliter med å finne ut av «HVA skal jeg bli når jeg blir stor?» Og før man vet ordet av det så er man blitt voksen og står ansikt til ansikt med sin fremtid. Presset kan føles overveldende, men ikke vær redd – det er lov å prøve og feile. Det er nemlig slik vi kommer oss videre i livet. Det er imidlertid ikke til å komme bort i fra at utdanning er en stor byggestein i det å komme seg opp og frem. Hvis du er villrede om hva du bør velge, ta en titt på karriere-guiden under her:

Karriere Guide

Bilde: laget på vegne en leverandør som hjelper entreprenører å lage visittkort,hjemmeside, og sette opp online markedsføring.

Tenk grundig gjennom hva du er flink til. Spør gjerne venner og familie om de kan skrive ned tre gode egenskaper du har. Det er ikke alltid like lett å tenke positivt om seg selv så det kan være fint å få hjelp fra de som kjenner deg best. Videre kan du forske på hvilke type jobb som krever de egenskapene du har. Dette kan faktisk være ganske inspirerende for å få deg til å tenke litt lenger eller anderledes enn du gjør. Lag lister og bestem deg for å sjekke ut de utdanningsmuligheten som appellerer mest til deg. Hvis du er i villrede om utdanningsvalg, kan det være en vanskelig beslutningen om man skal ta skrittet eller vente til man er 100 prosent sikker. Men vil man noen gang føle seg helt sikkert?

Hvis ingen utdanning passer deg og dine interesser/egenskaper, men at du derimot har en god ide og mye motivasjon så er det også en mulighet å starte for deg selv! Kvinner har en tendens til å være forsiktige på dette feltet. Kun en av fire norske entreprenører er kvinner, noe som er lavere sammenlignet med andre industrialiserte land.

Utdanning dreier seg ikke bare om læringskurve, lese bøker og pugge. I utdanningsåra lærer man også ferdigheter som å jobbe hardt og under press, struktur, og teamwork gjennom gruppeoppgaver. Som selvstendig næringsdrivende lærer man i tillegg ansvar, jobbetikk og ledelse. Slike ferdigheter kommer godt med videre i livet og i enhver arbeidssituasjon. Og hvis det skulle være slik at du føler at du har valgt feil utdanning, eller at planen for å starte for seg selv mislykkes, skal du ikke se på det som bortkastet tid, for du har kanskje lært de viktigste ferdighetene du noen gang kommer til å lære.

Uansett hvilken utdannelse og yrkesvalg du tar, ligger det en verdifull selvutvikling bare i det å ta en beslutning og ikke minst gjennomføre det du setter deg som mål. Noen ganger kan veien mot målet virke lang og krevende, men belønningen er stor; å få arbeide med det du ønsker!

Teksten over er skrevet av Aurora Prøis som også skrev en utrolig god tekst for Oh Chérie om kvinner og entrepenørskap. Jeg blir glad over at noen jobber for å få kvinner opp og fram. Vi jenter må selvfølgelig tørre å ta sjanser og tro på oss selv, og vi må også være flinke på å heie hverandre fram! 

Innlegget skrevet i samarbeid med Vistaprint

Gratulerer med dagen jenter!

kvinne_dagen

I dag markerer vi den internasjonale Kvinnedagen, en dag som er like viktig i dag som den dagen den ble grunnlagt. I dag feirer vi alle kampene vi har kjempet, alt vi har oppnådd og vi samler krefter til å kjempe videre.

For meg er dette alltid en viktig dag, det er en dag som gir meg påfyll av pågangsmot for å kjempe videre for full likestilling i Norge, og i resten av verden. Dette er en internasjonal dag, den markeres over hele verden, og det er det vakre med denne dagen! I Norge er vi så heldige at vi kan feire og kjempe våre kamper, samtidig som vi aktivt kan støtte og vise solidaritet med kvinner over hele verden. Noen steder kjemper kvinner en daglig kamp for å skaffe mat til familien sin, for å skape en fremtid for seg selv og sine barn, og rett og slett for å overleve.

Vår tid er dessverre preget av krig og fattigdom rundt om i verden, og kvinner og barn blir hardt rammet. Kvinners lidelser i krig og konflikter får ikke så mye oppmerksomheten, og overgrepene kan dermed fortsette i stillhet. Kvinner har i økende grad blitt et mål for krigshandlingene, nettopp fordi de er kvinner.

De blir utsatt for seksuell vold, voldtekt blir brukt som våpen. Kvinner blir tvunget til prostitusjon og seksuelt slaveri, de blir tvunget til graviditet og tvunget til abort, kvinner blir sterilisert. De kvinnene som blir utsatt for seksuell vold blir stigmatisert og vil ha store vansker med å fungere i lokalsamfunnet. FN resolusjon nr. 1820 likestiller seksualisert vold med andre våpen brukt i væpnet konflikt, seksualisert vold er en krigsforbrytelse.

Hvert år er det noen som spør, trenger vi fortsatt 8. Mars? Og da svarer jeg alltid; Selvsagt gjør vi det! Vi har mange kamper igjen å kjempe, vi må videre støtte alle andre kamper for likestilling og likeverd i resten av verden. Og den dagen vi har oppnådd full kvinnefrigjøring og full likestilling skal vi fortsette å feire Kvinnedagen 8. Mars, den skal feires for å minne oss på alt vi har oppnådd, og for å feire kvinnebevegelsens lange og harde kamp. La oss feire Kvinnedagen i all evighet!

Gratulerer med dagen!

A day in november..

20121110-200037.jpgLørdagen min var grei, fin, koselig, rolig og så videre. Jeg tok på meg akkurat de samme klærne jeg hadde på onsdag, syns de var fine. Var på et møte, sa noen fine ord om en jeg kjenner, møtte folk jeg ikke hadde sett på lenge, klappet i hendene og reiste meg opp og ned på stolen. Det var ubehagelig, altså å reise meg. Torsdagens benøkt har satt sine spor i lår og legger, jeg ser ut som en tulling når jeg går, men bortsett fra det er livet herlig.

Jeg har en del tid til overs for tiden, helt ufrivillig så klart. Jeg prøver å fylle den tiden med noe meningsfullt hele tiden. Blant annet Modern Family. Neida. Men jo, jeg ser Modern Family til tider, det syns jeg alle som kan burde. Ellers blir det mye politikk for tiden, vi lager budsjett, tar fra de rike og gir til de fattige, fordeler godene rettferdig og slikt. Dere aner ikke hvor tilfredsstillende det er å flytte på hundre millioner, men samtidig kan dere tenke dere hvor uendelig skuffende det er når vårt budsjett blir nedstemt i bystyret selv om det åpenbart er det aller beste.

Jajaja, nok svada fra mine kanter. Ha en fin søndag da folkens ❤

 Follow on Bloglovin