I hjertet mitt for alltid

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skrive om dette, jeg har prøvd i flere dager. På mandag mistet vi en av de fineste, tryggeste og varmeste personene. På mandag tok min elskede morfaren sine siste åndedrag. Den gode morfaren min som alltid har hatt en spesiell plass i hjertet mitt, og som fortsatt kommer til å ha det. Han som har gitt meg de stolte karibiske anene, smilehullene, krøllene og den gyllenbrune huden. Alle mine fine besteforeldre har gitt meg noe som gjør at jeg er meg, men morfaren min viser nok sterkest igjen, spesielt på det ytre og forhåpentligvis på det indre også. Han var så god og mild. Han hadde litt hes stemme, en myk dialekt fra kysten, et varmt smil og snille øyne. Alle elsket morfar.

Da mamma, pappa og jeg måtte flykte til andre siden av kloden ble vi møtt av snille mennesker på Fornebu som ha meg en liten koseløve, den fikk navnet Lucho. Lucho er oppkalt etter morfar som het Luis Angel Sosa, Lucho er kallenavn for de som heter Luis. Jeg ville ha min kjære bestefar nær. Det var også derfor jeg elsket å se på The Cosby Show og alt annet med Bill Cosby, han ligner nemlig litt på min morfar. Det varmet alltid å høre stemmen til morfar i andre enden av telefonen, den hese stemmen som sang bursdagssangen og som sa så fine ord. Vi var alltid langt borte, men vi elsket hverandre høyt. Jeg syns ofte det var urettferdig at alle andre fikk ha sine besteforeldre så nært, mens mine var langt langt der borte. Men slik er vår realitet som pappa sier, og jeg aksepterer den. Det er godt å bo i Norge, selv om jeg skulle ønske det var nærmere Colombia. Spesielt nå. Mamma og pappa reiste i en fei på tirsdag, begravelsen var allerede på onsdag. Kirken var stappfull, det overrasker meg ikke. Alle elsket morfar.

Sorgen har vært vond de siste dagene, vi har grått og mimret. Snille familiemedlemmer har ringt, folk har skrevet fine ord og «liket» bildet mitt på facebook og instagram. Vi har fått blomster på døren. Men likevel er det så fjernt. Vi har støttet venner som har mistet foreldre og besteforeldre, sett hvor vondt de har hatt det i begravelsen og slikt, men for meg og lillebror som er her i Stavanger, som ikke er midt oppi det på samme måten, er det hele så fjernt. Hverdagen, regnværet, treningen, TV-titting på kvelden, frokost, middag – alt er nesten helt normalt. Bortsett fra at vi vet at han er borte, det gjør så vondt. Jeg vet at det blir verre, de vondeste følelsene vil blusse opp når vi kommer ned til Colombia igjen. Der da vi ser den tomme sengen, den tomme stolen, tomheten etter morfar. Det er da det virkelig kommer til å gå opp for oss. Jeg gruer meg. Og jeg gruer meg til jul, 24. desember var ikke bare julaften for oss, det var også morfars bursdag.

Jeg er glad for at nettopp jeg fikk være lille jenta hans. Jeg er glad for at jeg fikk bodd med han i 3 år av livet mitt. Jeg er glad for at min lillebror fikk hatt en snill morfar. Jeg er glad for at vi fikk opplevd å se han danse, synge og le. Jeg er glad for alle de gode minnene. Jeg er glad for at jeg fikk høre han synge for meg i telefonen hver gang jeg hadde bursdag. Jeg er glad for at vi fikk se hvor glad alle var i han. Jeg er glad for at vi fikk sett han bare noen måneder før det skjedde. Jeg er glad for at kjæresten min fikk truffet han da han fortsatt var seg selv, jeg er glad at han fikk opplevd humøret og personligheten hans. Jeg er glad for at jeg fikk hatt en så god og fin morfar. Te amo ❤

Advertisements

There is no greater agony than bearing an untold story inside you

Det sa den fantastiske Maya Angelou, og jeg kjenner meg igjen. Etter mange måneder med skrivetørke har det endelig løsnet, jeg har begynt å skrive igjen. Jeg har så mange ord, så mange historier som verker etter å bli skrevet. Og når de uten forvarsel dukker opp så kjenner jeg et intenst behov for å notere de ned. Jeg har for lengst lagt fra meg vanen av å ha en notatbok i veska, så i disse dager har iPhonen vært min redning. Jeg skal helt klart skaffe meg en ny notatbok, det er ingenting som måler seg med å skrible for hånd.

Skrivetørken har lagt sitt preg her også. Jeg husker hvordan bloggen min var før, de som har fulgt meg lenge husker det kanskje de og også. Jeg skrev om inspirasjon, drømmer og kjærlighet. En liten ting kunne utløse skrivetrang, og igjen satt jeg med kanskje et lite avsnitt eller flere sider. Antall ord betydde ikke noe, bare jeg hadde formidlet det jeg ønsket. Det var ikke alt som havnet her på bloggen så klart, men jeg husker at den likevel bar større preg av et skiveelskende menneske.

Jeg vet hva som tok knekken på skrivelysten. Studier og andre plikter. Ikke at jeg ville vært foruten dem, studier er verdifulle og de andre pliktene har gitt meg nyttig erfaring. Nå som studiene ikke opptar så mye hjernekapasitet merker jeg at hjernen fylles opp med masse annet, og jeg liker det!

❤❤❤

Stavanger Konserthus

På lørdag fikk jeg være med å innvie vårt nye konserthus. En heidundrenes feiring med rød løper, kongelig besøk og fantastisk fin åpningskonsert. Jeg så bygget for aller første gang, og jeg kan ikke si annet en WOW! For en kveld altså, konserten var som sagt veldig bra (noen av dere har kanskje sett den på NRK) og resten av feiringen sto i stil med den. Ordføreren hadde invitert til mottakelse i en annen sal, der koste vi oss med prating og god mat. Og så traff vi LidoLido da, for en hyggelig fyr. Sliten og glad ble jeg hentet av pappa når det offisielle programmet var over. Det var jammen meg en travel helg, og høydepunktet var da husets jegere kom hjem søndagskveld.

Jeg skulle forresten hatt ordentlig kamera med meg på lørdag, men det hadde jeg selvsagt lagt igjen på fjellet. Så da får det bli litt halvskarpe bilder tatt med iPhone.

Håper helgen deres var fin og at den nye uken blir likeså ❤

My week

De som følger meg på Instagram (@luisafernandadelmar) har sikkert fått med seg at jeg har vært på tur denne uka. Forrige lørdag dro vi rett og slett til Dalsbygda i Hedmark. Vi kjørte veldig mange timer gjennom det fantastiske landet vårt, før vi kom fram til fjellhytta. Jeg har aldri vært på hytta på denne tiden av året, bare i påsken med masse snø, så det var veldig gøy å se hvordan det faktisk ser ut.

Guttene mine skulle på rypejakt denne uka, jeg skulle egentlig bli igjen hjemme og lese til min aller siste eksamen (som jeg hadde i dag) og gå på møte. Men så ble det plutselig slik at jaktfølget til guttene mine ikke kunne bli med, og jeg ville ikke at de skulle dra dit helt alene og å avlyse jakta som bare skjer en gang i året var uaktuelt. Så da fikk jeg jammen meg en ekstra ferieuke, det ble selvsagt masse pensumlesing på meg mens Chaplin og kjæresten jakta, men i de vakre omgivelsene og med den friske fjellufta så var det en ren nytelse. Var selvsagt ekstra koselig med levende lys, hyttekos, peis og god mat hver kveld.

Nå er jeg tilbake i Stavanger og i morgen skal jeg på åpningen av det splitter nye konserthuset, gleder meg! Men først skal jeg på jentekveld med jentene i klasse. Håper uka deres har vært fin og ønsker dere en superfin helg ❤

Blåsbortdag

I går var det den perfekte dagen til å ha på seg en luftig bluse. Bomberjakken er en favoritt, den kan gjøre et hvert antrekk litt tøffere. Og sorte bukser, ja det slår aldri feil. Jeg liker faktisk buksene på Cubus. Nå skal jeg drikke opp teen min, håper den varmer meg. Leiligheten er så kald i dag, kanskje vi må skru på ovnen igjen etter måneder uten elektrisk varme.

❤❤❤

Kon-Tiki

I går var jeg og så Kon-Tiki på kino med kjæresten og et vennepar. For en film! Utrolig spennende, fin og morsom film med gode skuespillere og fascinerende scener. Thor Heyerdahl var en tøffing ass, og tenk at mamman min har truffet han.. *misunnelig*.. Kompisene hans var ganske rå de også. Vi vet alle at filmskaperne har tatt seg friheten til å pynte på sannheten med ekstra spenningsmomenter og fiktive karakterer med ekte navn. Å skape spennende scener var kanskje ikke så dumt, men Kon-Tiki-ferden er i seg selv noe av det mest spennende jeg vet om, så for min del kunne Herman Watzinger vært seg selv. Men jeg elsket filmen og jeg skal ikke si så mye mer om den, bortsett for at jeg anbefaler den på det sterkeste!

Ja, og slik så jeg ut i går. Høsten er her, det er ikke vits å late som lenger. Godt at man likevel kan ha på seg fine skjerf og favorittkjoler. Ha en fin onsdag ❤

 

Luck has nothing to do with it

Jeg vil nødig erklære meg selv som ekspert på området trening/kosthold/livsstilsendring, men jeg kan ta utgangspunkt i mine egne erfaringer og fortelle dere hva som har hjulpet meg på veien mot et sunnere liv og en sprekere kropp. Jeg har valgt å starte med temaet trening, her er mine tips til en mer aktiv hverdag.

✩ Finn din trening, noe du liker å gjøre. Ikke heng deg på venninnene dine som elsker å løpe på mølle hvis du syns det er helt pyton. Tren det du liker å trene!

✩ Sett deg mål, både store og små. Jeg har hele tiden noen delmål, og så har jeg et stort hovedmål. Poenget er å kunne oppnå disse delmålene underveis for å holde motivasjonen oppe, og så vil man til slutt nå hovedmålet.

✩ Lag deg et treningsprogram. Jeg får ikke sagt det nok, for å kunne følge progresjonen så må man ha litt struktur på treningen. De fleste treningssenterne tilbyr veiledningstimer slik at man kan få satt opp treningsprogram med en som er peiling, takk ja til det tilbudet. Etterhvert så kan du modifisere programmet selv, spesielt hvis du følger mitt neste tips.

✩ Les! Jeg har fått så mye igjen for å lese om trening, og informasjonen er bare noen tastetrykk unna. Man forstår mer og man får masse inspirasjon. Jeg blir utrolig smigret når folk spør meg om råd ang trening og at jeg faktisk kan svare.

✩ Ha utstyret i orden. Kjøp deg behagelig treningstøy, gode sko, en praktisk drikkeflaske og gjerne en pulsklokke. Alt etter hva du måtte ønske selv så klart. Men jeg lover deg at treningen blir med det samme mer strukturert, mer behagelig og ikke minst morsommere. Mange syns også det er motiverende med nytt utstyr til tider, og jeg kan innrømme at jeg for eksempel har gledet meg til økter med nye sko.

✩ Logg treningen din. Om du bruker en app eller har en egen notatbok har ikke så mye å si, men det er så mye lettere å se fremgangen din hvis du har den lagret et sted.

✩ Kos deg med treningen – ha det gøy! Finn musikken du liker og som motiverer deg, hør på podcaster, tren med en venn. Gjør hva enn som måtte gjøre treningen gøy for deg.