Kunst og kultur

Tegningene på veggen

n673880077_1714333_3836

Meg i 2007

Stavanger blir hyllet som graffitiby. Vi blir besøkt av store gatekunstnere hver eneste år i forbindelse med NuArt festivalen. Tenk at folk faktisk reiser til Stavanger for å se gatekunst.

Tidligere ga Stavanger rom for utfoldelse blant unge graffitikunstnere, vegger ble stilt til disposisjon for våre egne unge spirer. Og vi har flere kjente, og utrolig dyktige, kunstnere som knyttes til byen vår. Men i 2010 bestemte politikerne (ikke alle så klart) seg for å kriminalisere graffiti, med Høyre og FRP i spissen (bombe).

Jeg syns det er tragisk at en kunstform blir kneblet. Unge kunstnere har ingen vegger å utfolde seg på. Graffiti og gatekunst er ikke som malerier, det er et kunstnerisk uttrykk som skal springe ut i det åpne rom. Det skal utfordre oss på andre måter enn den tradisjonelle kunsten, hvis man kan kalle noen form for kunst tradisjonell.

Det er ikke alle unge som uttrykker seg gjennom sang, idrett eller på et ark. Noen har en spesiell evne til å uttrykke seg gjennom sprayboksen eller malerkosten, hvorfor skal ikke også de få muligheten til å utfolde sin kreativitet uten å bryte loven? Graffitivegger har vært en hjertesak for meg som engasjert ungdom og som politiker. Jeg er stolt av at mitt parti (SV) har satt av midler til lovlige graffitivegger i våre budsjettforslag, og vi vil ikke bare ha lovlige vegger i Geoparken i sentrum, vi vil også ha lovlige vegger i bydelene slik at unge kan utøve sin hobby i sitt eget nærområde.

Graffiti er en kreativ uttrykksform som krever plasser der kunstnerne kan utfolde seg fritt, og ikke minst lovlig. Og jeg tør å påstå at Stavanger ikke vil tape noe på det, heller omvendt, vi vil få inspirerende, kreative og ikke minst fargerike omgivelser.

Det er ikke snakk om å tolerere hærværk, men å la ungdom utrykke seg på sin måte, på sitt språk, i lovlige omgivelser.

Hva mener dere? Finnes det lovlige graffitivegger der dere bor?

Boken heter Øya

20121207-142020.jpg

Store deler av fritiden min, spesielt før jeg skal sove, befinner jeg meg i en liten kystlandsby på Kreta som heter Pláka og på en øy noen steinkast unna som heter Spinalónga. Jeg har blitt med Alexis som er på jakt etter sin historie, eller rettere sagt hennes familiehistorie. Historien som har vært ukjent for henne hele livet, fram til nå. Endelig får hun lære å kjenne historien som moren har holdt skjult, hun får vite hvordan livet i Pláka og Spinalónga var og alt hennes slekt på morens side hadde opplevd. Sykdom, krig, kjærlighet og vennskap.

Det er en fin bok, jeg kan sitte og lese side etter side og jeg vil helst ikke legge den bort. Heldigvis har jeg omtrent halve boken igjen, men om et par dager vet jeg at den kommer til å være ferdig lest. Jeg vet at jeg har mange fine bøker å se fram til, men når jeg holder på med en så fin bok som denne så vil jeg helst at den skal vare evig.

Slik var det også med den forrige boken jeg leste, Øya under havet. En historie som røsket noe i meg og som jeg ikke ville gi slipp på. Det måtte rett og slett et par dager til for at jeg skulle ta tak i den neste som lå klar og ventet på å bli lest. Jeg må altså nok en gang anbefale Isabel Allendes Øya under havet, boken som har gjort mest inntrykk og som har fanget hjertet mitt denne høsten. Det er kanskje derfor jeg ikke har greid å skrive så mye om den. Den er så sterk, den inneholder så mye, dere må bare lese den.

To fine bøker: Øya av Victoria Hislop og Øya under havet av Isabel Allende.

Ha en fin helg alle og enhver ❤

Stavanger Konserthus

20120917-112621.jpg

På lørdag fikk jeg være med å innvie vårt nye konserthus. En heidundrenes feiring med rød løper, kongelig besøk og fantastisk fin åpningskonsert. Jeg så bygget for aller første gang, og jeg kan ikke si annet en WOW! For en kveld altså, konserten var som sagt veldig bra (noen av dere har kanskje sett den på NRK) og resten av feiringen sto i stil med den. Ordføreren hadde invitert til mottakelse i en annen sal, der koste vi oss med prating og god mat. Og så traff vi LidoLido da, for en hyggelig fyr. Sliten og glad ble jeg hentet av pappa når det offisielle programmet var over. Det var jammen meg en travel helg, og høydepunktet var da husets jegere kom hjem søndagskveld.

Jeg skulle forresten hatt ordentlig kamera med meg på lørdag, men det hadde jeg selvsagt lagt igjen på fjellet. Så da får det bli litt halvskarpe bilder tatt med iPhone.

Håper helgen deres var fin og at den nye uken blir likeså ❤

Follow on Bloglovin

Kon-Tiki

20120905-080543.jpgI går var jeg og så Kon-Tiki på kino med kjæresten og et vennepar. For en film! Utrolig spennende, fin og morsom film med gode skuespillere og fascinerende scener. Thor Heyerdahl var en tøffing ass, og tenk at mamman min har truffet han.. *misunnelig*.. Kompisene hans var ganske rå de også. Vi vet alle at filmskaperne har tatt seg friheten til å pynte på sannheten med ekstra spenningsmomenter og fiktive karakterer med ekte navn. Å skape spennende scener var kanskje ikke så dumt, men Kon-Tiki-ferden er i seg selv noe av det mest spennende jeg vet om, så for min del kunne Herman Watzinger vært seg selv. Men jeg elsket filmen og jeg skal ikke si så mye mer om den, bortsett for at jeg anbefaler den på det sterkeste!

Ja, og slik så jeg ut i går. Høsten er her, det er ikke vits å late som lenger. Godt at man likevel kan ha på seg fine skjerf og favorittkjoler. Ha en fin onsdag ❤

 Follow on Bloglovin

Instalately

20120826-204630.jpgForrige uke begynte jeg å jobbe etter en veldig lang og fin sommerferie. Foreløpig har jeg bare et par korte oppdrag, men jobb er jobb. Og jeg koser meg veldig med å ha nye rutiner og ikke minst med å lære nye ting. Jeg hadde også lunsjdate med ei venninne på fredag, og Stavanger viste seg fra sin beste side  og jeg måtte bare ta et snikbilde av den stilige damen som handlet blomster hos en av de koselig torghandlerne i sentrum. Jeg elsker når torget er fullt av blomster som på fredag, får skikkelig sommerfølelse av det.

På fredag hadde jeg premiere i å lage mojito, og må si meg fornøyd med resultatet. Så da ble det mojito, popcorn, nøtter og Kompani Orheim, filmen som er basert på min favoritt roman av Tore Renberg. Filmen var kjempebra, anbefaler den på det sterkeste! Lørdagskvelden ble tilbrakt på Rått & Råde festivalen. Det tok ett år med valpekos og ett år med ankelbrudd før jeg endelig fikk opplevd festivalen som finner sted ca 1 km fra der jeg bor. Har hørt alle konsertene fra terrassen, men nå var jeg der og fikk sett artistene med mine egne øyne, det var utrolig gøy. Superbra festival, fine folk og fabelaktige artister. Jarle Bernhoft var høydepunktet for min del, men det var kult å ha sett Purified in blood og Pet Shop Boys live. Jeg ble også positivt overrasket over Stavangerfolkets festivallooks, jeg så utrolig mange rå jenter og gutter i løpet av kvelden.

Nå lader jeg opp til enda en travel uke som skal inneholde alt det vanlige man må gjøre i løpet av en uke pluss veldig masse jobbing på ONS aka Oljemessa, en av Stavangers store happenings. Ha en fin uke alle sammen!

Follow on Bloglovin

Spice Up Your F****** Life

Ja, jeg er en av dem. En av de som kom i en form for ekstatisk tilstand da 5 britiske taxier plutselig begynte å lyse under avslutningsseremonien i London i går. Det var sick, i noen få sekunder fikk jeg stor sympati med beliebersene fordi jeg ble like crazy som dem av å se barndomsidolene mine på TV. Og det var helt ukontrollert, så da forstår jeg at beliebersene som jeg har irritert meg over kanskje ikke har mulighet til å styre seg. Først kom verdens største magesug, deretter kom tårene (ja, jeg vet..) og så kom gleden, sangen og dansen.

Et annet høydepunkt var da de britiske modellene kom i vakre britiske kreasjoner. Kan ikke si annet enn at de var vandrende kunstverk. Kommer ikke over kjolen Campbell bærer, McQueen lever for alltid.

OL er over, og en ny uke er i gang. Ha en fin en ❤

Follow on Bloglovin

Åh, Sonny

En barokk, burlesk, maksimalistisk og storslått historie om de store spørsmål rundt svik, krig, vennskap, kjærlighet og død. Forestillingen er basert på Kaizers Orchestras musikk og persongalleri, og Tore Renberg står for teksten.

– Rogaland Teater

I går var det vår tur å se stykket Sonny, og det var som forventet –  helt fantastisk! Grotesk og vakkert på en gang. Jeg har alltid hatt Kaizers’ musikk nært, det er jo så ekte og rått, og nå elsker jeg det bare mer. Og det er heller ingen hemmelighet at Tore Renberg står høyt i bokhylla mi. Har du ikke sett Sonny enda så anbefaler jeg deg å prøve å få billetter, for det er så verdt det! Skuespillerne imponerte med fantastisk spill og noen av dem hadde helt fotryllende vakre og harde stemmer. Noe var så fælt at jeg måtte holde for ørene og lukke øynene fordi jeg fikk se ting som var altfor ekte for meg, fordi jeg kjenner folk som har opplevd den form for tortur. Men samtidig når mamma sa at det var bra laget, ble det ikke en negativ opplevelse, det ble bare så sykt ekte. Det er nok, jeg gir meg over. Jeg elsker teateret her, det er så intimt og vakkert, gruer meg til de skal få nytt, det kommer garantert ikke til å være den samme opplevelsen. 

Altså, dette bestod kvelden min av. Jeg sov som en unge etterpå, hodet mitt og følelsesspekteret var helt utmattet, men på en god måte. Før vi dro på teater hadde vi mamma, pappa og lillebror på middagsbesøk for å gjøre en helaften utav det. Vi hadde ovnsgratinert laks med poteter og grønnsaker, føler meg fortsatt litt mett jeg. Ellers kan jeg skimte med at jeg er helt, absolutt, 100 % ferdig med julegavene, ah for en følelse! 

Nå skal klær vaskes, jeg skal trene og bare glede meg til julaften! To bittesmå dager.

Ha en fin bittelillejulaften!

 bloglovin

la Mar