Mammaliv

Jeg kommer

Sommerferien nærmer seg slutten. Kveldene er allerede mye mørkere. Det er litt trist. Litt rart. Og kanskje litt fint også. På en eller annen måte er det nok fint. Jeg bestemte meg for å ta meg en ordentlig ferie, den beste ferien jeg kunne ønsket meg. Men jeg kommer nå. Her er jeg!

Nye tider og forandringer hører til. Spesielt denne høsten her. En bror har dratt på nye eventyr, helt på egenhånd, nesten. Han som har vært den mest dyrebare siden jeg var ni. Han er plutselig stor nok til å dra til en helt annen by. Savnet er stort, rart og fylt med spenning og glede. Det blir nok flere turer til byen på B. Og hurra for teknologien som lar oss se hverandre, til tross for avstanden som ja, jeg vet, den er ikke så stor. Men stor nok for et storesøsterhjerte som liker å passe på. Vær sikker, jeg kommer.

En annen epoke nærmer seg over hos oss. En del av livet som har vært så trygg og fin går mot slutten. Noe fint er nok i vente, det er bare litt ukjent og skummelt. Og spennende, ikke glem spennende. Ny hverdag, så altfor mye nytt. Men igjen, sikkert veldig fint. Om få dager har vi en barnehagegutt. Vår lille, store, superhelt skal vandre litt småvaklende og krabbende inn i en ny del av livet. Vi skal være med han, men likevel skal vi ikke være det hele tiden. Jeg må innrømme, dette er litt fælt. Hele det lille livet hans har vi vært sammen. Bortsett fra noen time her og der, og en natt en sjelden gang, har vi vært sammen. Det blir litt rart. Litt gøy. Litt skummelt. Litt trist. Men aller mest blir det livet. Det er jo slik det er, og slik det skal være. Det er heller ikke siste gang vi skal gjennom slike store skumle omveltninger. Heldigvis har vi hverandre ♡

Hver stund jeg skal være borte fra deg lille A, så skal du være skråsikker på at jeg kommer. Og hvis det ikke er meg så er det din pappa som forguder deg, din mormor som er helt oppslukt av alt du gjør eller kanskje din onkel som vil lære deg alt han kan. Uansett så har du alle oss, flere enn de som er nevnt, gjengen din, som alltid vil komme og hente deg hjem. Og gøy skal det bli. Tenk så masse leking, tenk så mange venner, tenk så masse spennende du og alle små skal få se. Og da skal du vise, du skal fortelle alt sammen når jeg kommer.

Sender en varm tanke til alle mødre og fedre, brødre og søstre, som skal sende sine små eller store, for aller første gang, til en ny og ukjent verden ♡

Til dere andre, hei og hå, det er fint å være her igjen!

Reklamer

Med lille A på tur

Ja, hvordan blir det mån tro? Jeg er spent og jeg gleder meg. Plutselig er det så mye å tenke på. Pakkelisten er klar, det meste er handlet inn allerede. Men det er så mye mer, jeg funderer på det meste. Hvordan blir måltidene? Er det mat på Kreta til han? Hvordan holder vi han unna solen? Kommer han til å få sove? Hvor mye kan vi bade? Kommer han til å kose seg? Ja, allslags tanker passerer hodet, og jeg tenker også at alt kommer vi nok til å finne ut av tidlig nok. Og mat, haha, det har de på Kreta. Dette her med å være foreldre er en annen tilværelse, den er altoppslukende på en veldig fin måte. Man må bare nyte det. Jeg kan jo ikke klage på at jeg kan elske et annet vakkert menneske så masse at hele meg bare vil han det aller, aller beste.

Jeg kan jo ikke komme med så mange tips når det gjelder selve turen siden vi ikke har vært på en slik ferie enda med vår lille gutt, men jeg kan dele litt tips om hva som er greit å tenke på i forkant av turen.

  • Pass: Jepp, den lille trenger eget pass. Du finner retningslinjer med tanke på bilde og hvordan prosessen er på politiet sine sider. Vi tok bilde hjemme, det var ikke lett, men hun på passkontoret var fornøyd. Og jeg fylte ut et fullmaktsskjema som pappan tok med seg da han og lille A bestilte passet. Vi fikk passet etter kort tid i posten, vi var ute i god tid.
  • Vaksine: Trengs det noen ekstra vaksine? Vi skal jo bare til Kreta, så for oss var det ikke noe å tenke på. Men skal man til andre deler av verden så er det veldig viktig.
  • Gjør research av stedet: Det er veldig greit å lese litt om stedet dere skal besøke på forhånd. Det finnes jo barn så og si over alt, så man får jo tak i det meste der man kommer hvis noe er glemt. Men vi skal for eksempel reise på en charterferie, så da har vi undersøkt grundig hva vi kan/bør bestille av barneutstyr til selve oppholdet. De fleste charteroperatørene tilbyr babypakker som inneholder seng, stol og vogn, og jeg antar at hoteller stiller også med seng om man skal reise utenom charterhotellene. Undersøk også om du kan ha med bilstol, for det er jo det mest ønskelige. De vi reiser med gir oss ingen mulighet til å ta med det, så da blir det den gamle «på fanget» måten dessverre.
  • Lag pakkeliste (lister ♡): Det er mye som skal med, eller som er greit å ha med. Jeg fant eksempler på lister på nett og så tilpasset jeg dem etter våre behov. Skal ikke komme med hele listen nå, men kan fortelle at jeg delte den inn i kategorier for å holde tunga rett i munnen. Håndbagasje, klær, stellesaker, mat og diverse. Gi beskjed hvis dere vil se hele listen.
  • Du vet best! Det er dere som kjenner barnet deres aller best og vet hva det trenger, men nøl ikke med å spørre noen andre om dere lurer på noe. Det beste er jo å få et svar når man går der og grubler. Helsestasjonen har svar på mye, men også andre mødre. Og dere, nettet er tipp topp tommelopp, men vær flittig med lukingen, det er masse tull der ute også.

Ønsker alle fine ferier, både med og uten små 

Mødre

mammaer

Viktoria|Sara|Janka|Monique|Celine|CelineMee

Vi er mange, vi er bra og vi er fine. Eller hva? Hehe. Selvskryt er greit på en grå og regnfull mandag. Disse mødrene er noen av de stiligste i min bloggliste. Dette innlegget passer fint i dag.

Der jeg kommer fra feiret de morsdag i går, de sendte meg et bilde. Mine onkler, tanter, søskenbarn og besteforeldre på pappa sin side hadde samlet seg for å feire, og de hadde tatt med seg mormoren min. Tårene presset på, det var så fint ♡

Trening som nybakt mamma

Jeg vil først presisere at dette er helt og holdent mine erfaringer og tanker rundt trening som nybakt mamma. Alle er vi ulike og slik skal det være. Jeg har fått mail fra noen få gravide og mødre som lurer på hvordan det har vært for meg med tanke på at jeg har skrevet litt om trening før, så det skal jeg svare på så godt jeg kan i dette innlegget. Først litt tanker og refleksjoner, så noen konkrete tips nederst.

De første ukene som mamma var det ikke akkurat trening som stod først i tankene, det var så mye annet nytt å forholde seg til. Da var det bare en liten gutt som stod i fokus, og slik mener jeg at det skal være. Ikke bare skal kroppen komme seg etter en stor påkjenning som en fødsel er, men jeg mener man skal bli kjent med den lille, la den være nær mamman sin og føle på tryggheten som mamma skal være. Uten at mamma stresser over kropp og slikt. Det er ikke anbefalt å trene før det har gått 6 uker uansett, men dette kan være så individuelt som alt annet. Selv tror jeg ikke jeg kom meg på treningsenteret før det hadde gått 8 uker. Det var rett og slett da det falt meg inn å komme meg dit, det var da det ble naturlig å tenke tanken og da var det så utrolig gøy å være tilbake og kjenne at kroppen var sterk og villig til å jobbe. Før den tid ble det jo mil på mil med trilleturer, det er premien ved å få barn en av de fineste vårene så lenge jeg kan huske.

Da jeg kom meg på treningssenteret startet jeg der jeg hadde stoppet før fødselen. Da jeg ble gravid laget jeg nytt treningsprogram med en veileder, og hadde spesielt fokus på rygg/skuldre/armer, da disse får kjørt seg med tanke på bæring og amming. Jeg fortsatte å trene styrke og cardio, men jeg tok meg selvsagt ikke helt ut på hverken det ene eller det andre. Det er er viktig å huske på at man helst ikke skal bli for varm når man er gravid, da kan babyen bli overopphetet. Etter fødselen fortsatte jeg med samme treningsprogram. Cardio tok jeg det litt rolig med da jeg var utrolig redd for å ikke ha nok melk til minsten som jeg fullammet. Etterhvert bekymret jeg meg mindre for det, da var jeg godt kjent med kroppen min og hvordan treningen påvirket produksjonen. Jeg tenkte ikke så mye på å gå ned i vekt da jeg var heldig å miste alle gravidkiloene nokså fort, i tillegg vet jeg at aktiv vektnedgang kan påvirke ammingen og melkeproduksjonen. Jeg vet at ikke alle er like heldige når det gjelder det, men det finnes heldigvis gode tips for vektnedgang og amming hos Ammehjelpen.

Jeg er svært glad i egentrening, føler egentlig jeg får mest ut av det. Jeg er god på å presse meg selv, syns det er gøy å se at jeg løfter like mye/mer enn sterke gutter og jenter, og har hatt veldig gode erfaringer med det til nå. Cardio trener jeg også på egenhånd på mølla og ellipsemaskin. Da jeg hadde fått lille A startet treningssenteret med foreldre og barn trening, og som nybakt mamma er det jo veldig koselig å være rundt andre nybakte mammaer og babyer, så jeg gledet meg til å prøve dette. Spesielt siden vi er flere fra barselgruppen som trener der. Det var først da jeg kom til første time at jeg tenkte «Å nei, jeg liker jo ikke så godt slike gruppetimer», men den tanken slo jeg fort fra meg fordi det var bare helt fantastisk gøy. Sykt hard og bra trening (jeg kunne nesten ikke gå i trapper etter første gang) og koselig sammenkomst med fantastisk instruktør, bra damer og søte babyer. Det ble en av ukens faste aktiviteter for oss i flere måneder.

For oss har dette med egentid med pappa, flaskemating og soving ikke vært et problem, her vet jeg at andre kan ha helt andre utfordringer enn det vi har hatt. Vi har også fordelen at jeg har treningssenteret bare et par minutters gange fra huset vårt. Jeg hadde ingen problem med å la lille A være hjemme med pappa mens jeg gikk på trening, de har alltid hatt det veldig fint bare dem. Og hvis det skulle være noe så har jeg alltid mobilen på armen mens jeg trener. Flaskematingen måtte vi øve på fordi vi skulle i bryllup da lille A var 4 måneder så hvis jeg mot all formodning skulle trene eller ha lite melk etter trening når det var tid for måltid så var heller ikke det et problem. Sovingen har gutten vår også regulert selv, det tok ikke lang tid før fast leggetid var kl 21, og så kl 19. Så da var det plutselig mange ledige timer på kvelden, og en av disse blir satt av til trening noen kvelder i uken.

Tips fra en mamma til en annen:

  • Kom i gang når du er klar. Ikke gjør det til et stressmoment, men prøv å motiver deg selv. Å være fysisk aktiv er en gevinst, uansett hvordan og hvor hardt du utøver det.
  • La pappa og den lille bli kjent. Du får en time til trening og de får litt kvalitetstid. At babyen blir trygg på begge foreldre gjør ting så mye enklere, og ikke minst koseligere.
  • Øv gjerne på flaskemating i tilfelle. Man vet ikke alltid når de aller minste blir sultne.
  • Tren noe du syns er gøy. Og er det noe som føles ubehagelig, vent med den øvelsen, den tid kommer.
  • Delta på foreldre og barn-timer på treningssenter. Du får en god økt samtidig som du kan ha den lille med deg.
  • Utnytt tidligere leggetid. En liten time går fort, og du får god tid til å gjøre det du ønsker før natten kommer.
  • Ikke fokuser bare på vekt hvis du har litt som henger igjen etter graviditeten. Spesielt hvis du ammer, les mer hos Ammehjelpen. Nyt heller at du kan trene, kjenn etter hvordan kroppen jobber og hvor godt den fungerer.
  • Ikke legg de hardeste øktene rett før amming. Melka kan smake annerledes pga melkesyren og babyen kan reagere på det. Det skal visst være normalt igjen etter +/- 30 min. Les mer hos Ammehjelpen.
  • DRIKK MASSE VANN!

Det kommer nok mer treningsprat etterhvert. Ha en fin uke alle sammen ♡

1 år 🎈

Vår lille tullball er 1 år! Det er uvirkelig, fint og spennende. Han ble det på mandag og vi feiret flere dager i fleng, ja slik er det. Og hverdagen min er snudd på hodet, etter 13 måneder i permisjon er jeg tilbake på jobb og guttene mine koser seg i hjel hjemme. Det er fint. Helsen har vært kranglete, men nå er vi venner igjen, tror jeg. Ting blir jo aldri som man tenker, men jeg er her da og har det rimelig bra. Alt lover godt nå, gleder meg over våren!

Følg med på insta da vel, @luisafernandadelmar

2014!

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/ca4/15531642/files/2015/01/img_6161.jpg/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/ca4/15531642/files/2015/01/img_6160.jpgDet beste året i livet mitt! Og jeg har hatt mange fine, men det er ingenting som topper det å få baby. Den fineste og nydeligste babyen i mine øyne, han har gjort dette året helt fullkomment. I tillegg til det har jeg selvsagt hatt mange bra stunder med både familie og venner, kan virkelig ikke klage. Året har vært rolig, ingen store reiser, mange avslappende dager hjemme og lite fart. Men det har vært uendelig masse spenning og glede, å bli mamma er virkelig ikke en lek. Vi har gjort oss så mange nye erfaringer og har nok mye å se fram til. Nå gleder jeg meg til alt 2015 har å by på, måtte det bare være masse fint ♡

Hei!

Et gjensyn er på sin plass, og det var jammen meg på tide. Jeg har savnet deg, dere og alt som følger med. Men så har jeg også hatt andre fine ting å sysle med. Livet har vært ubeskrivelig godt. Hverdagen har vært stappet med babysvømming, trening, sosialisering med andre herlige babyer og mammaer og familiekos. Alt er liksom perfekt, og da mener jeg ikke glansbilde, men perfekt på godt og vondt. Mammalivet er travelt og utfordrende, men på en nydelig måte. Og nå vil jeg ha litt blogg inn i denne deilige tilværelsen.

Det blir det vanlige, mote, interiør, tankespinn og hverdagsliv. Jeg har også fått flere henvendelser fra andre mammaer om jeg ikke kan skrive litt om babygreier og mammaliv, så det kommer jeg til å gjøre litt innimellom.

Det føles digg å være her igjen! Håper dere vil følge med ♡