Måned: november 2011

Life. Again.

Det første jeg tenkte når innlegget var lagt ut var «Herregud, hvorfor gjorde jeg det? Jeg trenger vel ikke å dele alt med hele verden», men den tanken gikk heldigvis over litt etter litt. Det er jo ikke alt jeg deler på bloggen, jeg har aldri vist et bilde av kjæresten min selv om jeg skriver om han ofte. Heller ikke av broren min eller vennene mine. Bare av den ene bestevenninen min og kanskje gamle bilder av meg sammen med mamma og pappa. Og det er jo ikke slik at jeg bretter ut hverdagen min heller. Jeg bestemte meg uansett for å la det stå, kanskje like greit å ta brodden på litt vanskelige ting i blant. Livet mitt er faktisk ganske bra, jeg føler meg utrolig heldig hver eneste dag for det fine jeg har. Men jeg, som alle andre, har nedturer og møter utfordringer. Som dere andre som blogger vet, så hjelper det noen ganger å skrive ting ned, dele det med andre, og hvem vet, i bestefall så er det kanskje til hjelp for noen andre. 

 bloglovin


Advertisements

We can’t plan life. All we can do is be available for it.

Jeg skal dele noe med dere, noe personlig. Jeg kommer til å føle meg sårbar, kanskje jeg angrer etterpå. Men jeg gjør det likevel, litt for min egen del.

Noen ganger blir ikke alt som vi ønsker, det har jeg lært opp til flere ganger. De som har fulgt bloggen min en stund fikk med seg at det skjedde noe forferdelig i juni, bare en uke før jeg var så uheldig å brekke ankelen. Egentlig så var det på en måte litt «godt» å brekke ankelen, for med sykehusopphold, operasjon, krykkelivet og fjerning av skruer så ble det lite energi og tid til overs for å tenke på noe annet.

Da det hadde skjedd var vi fast bestemt på å ikke la det knekke oss, og det har vi på mange måter greid. Med ankelbruddet ble livet med det samme veldig tilbaketrukket og jeg fikk kanskje ikke bearbeidet ulike utfordringer som jeg kanskje burde. Men likevel så har jeg følt av både jeg og kjæresten min har bearbeidet mye sammen, og med trygghet og støtte fra mennesker rundt oss. Likevel er det mange reaksjoner som man ikke kan styre selv, jeg har opplevd å «miste kontroll» i ulike situasjoner, knekke sammen og/eller bli veldig usikker og redd. Dette er reaksjoner som er vonde, men de går over. 

Etter sommeren var det flere som lurte på hva jeg skulle gjøre med skolen, det var jo fysisk umulig for meg å gå på forelesning de første månedene, men jeg var likevel fast bestemt på at det skulle gå bra. Og det gjorde det jo egentlig, jeg følte jeg fikk med meg en del, jeg leste forelesningene fortløpende som ble lagt ut på nett, og bøkene ble bestilt. Så kom eksamen, forberedelsene gikk greit til første eksamen, men så ble jeg syk og fikk jeg bronkitt og måtte dermed stå over. Og forrige torsdag var jeg endelig oppe fra sengen og følte meg frisk nok til å sette meg og forberede meg til andre eksamen, og som dere vet, så har ikke det gått helt etter planen.

Jeg trodde at motivasjonen var fraværende, men når jeg tenker meg om så var den jo fullt tilstede, jeg ville jo lese, bli ferdig og gjennomføre med glans. Det var konsentrasjonen som var problemet, den har forsåvidt vært et problem lenge, men jeg har for lengst funnet min måte å bekjempe det på. Jeg vet akkurat hva som fungerer for meg, hvordan jeg skal lese til eksamen for å gjøre mitt beste, men denne gangen fungerte det ikke i det hele tatt. Uansett hvor mye jeg prøvde så forstod jeg ikke ordene jeg leste, tankene fløt og jeg gjorde ikke annet enn å rive meg i håret hver halvtime fordi jeg måtte gå tilbake og starte på ny. Jeg har vært så frustrert og jeg har grått. Til slutt måtte jeg i går innse at dette var en umulig oppgave, jeg måtte gi opp. Er det noe jeg hater, så er det å gi opp når jeg har bestemt meg for at jeg skal greie det, jeg føler meg dum og svak.

Det var mamma som til slutt sa det, at kanskje alt som har skjedd i løpet av de siste 5 månedene har vært nok. Kroppen min prøver kanskje å fortelle meg at nå orker den ikke flere «store» ting på så kort tid. Dette er en ubehagelig reaksjon, og den vil ikke gå over så fort som de andre.

Som dere sikkert har forstått så skal jeg ikke ta eksamen før jul. Jeg må melde meg opp til ny eksamen og ta begge to i januar/februar. Jeg håper virkelig at jeg til den tid har greid å overvinne dette monsteret. Min plan er å lese ferdig nå før jul, kanskje det går bedre når jeg ikke har tidspresset så nært.

Jeg har ikke skrevet om det som skjedde, ikke fordi det er hemmelig, men fordi jeg ikke har følt meg klar for å «gjenoppleve» det enda. Noen få av dere vet hva som skjedde og forstår sikkert omfanget mye bedre. Jeg vil uansett takke alle dere for de fine støttekommentarene jeg fikk på forrige innlegg, skulle ønske min situasjon var så enkel at de passet perfekt og at jeg kunne stå på og gjennomføre.

Dere er uansett kjempesøte! 

 bloglovin

Why is it so hard?

Jeg prøver og prøver, men så er det alltid noe annet som fanger oppmerksomheten min. Føler liksom ikke skoleåret noen gang startet for meg etter alt som skjedde i sommer, men jeg får bare prøve videre og håpe på det beste. Irriterende at når jeg endelig hadde fått given før forrige eksamen så ble jeg syk og mistet alt som heter motivasjon til å lese. Jeg vet jo at man ikke kan være supermenneske hele tiden, men noen ganger hadde det passet så utrolig bra at superkreftene bare kom! Ja, kom så kom så..

Mens jeg venter på superkreftene så vil jeg bare tipse dere om at Mira Jakobsen har fått ny blogg, den er like fin som den gamle, denne jenta har superkrefter i fotografi! Og nå har hun en fin giveaway gående som jeg har meldt meg på, sjekk den ut her

Håper mandagen deres er fin!

bloglovin

M.o.n.d.a.y.

Ny uke, juleferien nærmer seg med stormskritt, men det gjør også eksamen og oppgaveskriving. Gleder meg bare til det er overstått og jeg kan ta fatt på andre litt koseligere oppgaver, som å bake pepperkaker, lage pepperkakehus osv. Men først må jeg altså ta i et tak, bloggen er faktisk et fint lite fristed hvor jeg kan ta en pust i bakken så jeg kommer til å fortsette å stikke innom, men kan ikke love noen superblogging fram mot torsdag. Før jeg tar på meg lesebrillene skal jeg ta meg en tur på treningssenteret. Er det forresten interesse for at jeg skriver mer om trening og slik? Ikke at jeg er ekspert i det hele tatt, men jeg deler gjerne mine erfaringer med dere. 

Jeg ser forresten at lesertallene her inne øker og mange av dere legger igjen koselige kommentarer, det gjør meg glad. Jeg er utrolig takknemlig for det! Husk at dere kan følge meg på BloglovinFacebook og Twitter, da blir jeg også glad. 


bloglovin

Ventetid

Nå er ventetiden her, det første lyset er tent (sammen med mange andre lys) og hjemmet er pyntet til jul. Det blir ekstra koselig med engler, nisser og røde hjerter rundt omkring, nesten sånn at jeg gruer meg til nedturen kommer og alt skal pakkes bort atter en gang. Men nå skal det nytes. Spesielt siden været ute ikke er noe å skryte av. Til og med Chaplin verger seg for lange turer, han gjør det han må så vil han hjem igjen, forståelig nok. Mine tanker går til dem som er berørt av uværet på verst tenkelig måte. 

Får jeg lov å skryte litt? Tar det som et ja. Må nemlig gi noen stjerner til kjæresten. Dere husker kanskje at vi skulle feire bursdagen hans litt i helgen med en datenight i går. Siden formen har vært skral i det siste og Berit herjet fælt, bestemte vi oss for å heller spise hjemme. Han tok styringen og stelte i stand et deilig biff-måltid, og så toppet vi det hele med Hodejegerne som var utrolig bra og spennende. Fin kveld med andre ord 

bloglovin

Bjørg 2012

 Bjørg 

Jeg så disse bildene rundt forbi og kunne ikke annet enn å ta en titt i lookbooken til den nyeste Bjørg kolleksjonen. Bildene er så råe og piecesene er minst like fantastiske. Vi fikk jo en smakebit på kolleksjonen allerede under CPH Fashion Week i visningen til Veronica B. Vallenes og allerede da var jeg solgt. Her er mine favoritter. Glemmer aldri hvor kule brillene så ut sammen med den lilla kreasjonen til Vallenes, og har hatt et bilde lagret på Mac’en siden. Vet ikke hvor brukervennlige de er, men ser de ikke fine ut? Det syns jeg. 

bloglovin