En slik dag

20130116-174914.jpg

Jeg vil skrive, men vet ikke hva. Jeg vil lese, men stagnerer etter noen linjer. Jeg er så rastløs, samtidig er jeg kraftløs. Jeg gruet meg til å gå ut i den bitende kulden, men solen så likevel utrolig fristende ut. Jeg fikk gått skikkelig fine turer i dag, men kom meg ikke på trening som planlagt. Hjernen har gått i spinn, det var ikke en gang mulig å dagdrømme. Middagen var i alle fall fin, fiskesuppe med masse grønnsaker og en halv avokado som tilbehør. Noe av det beste jeg vet er avokado med litt salt på. Og vi hadde til og med dessert, lavkarbo krydderkake med litt mager vaniljekesam. Men så har jeg sittet her i sofaen, byttet stilling flere ganger, vippet opp og ned med bena. Jeg burde vel bare ha dratt meg selv opp og dratt på trening, eller bare gjort noe, men kroppen ville ikke. Når jeg tenker meg om så kan det være på grunn av den betennelsesdempende medisinen jeg tar for skulderen. Samme kan det være, nå er det kveld og jeg ser fram til en god natts søvn, men først skal jeg ut og lufte meg med håndballen som står og tripper på stuegulvet. Av en eller annen grunn har jeg meldt meg frivillig til kveldsturen opptil flere ganger i det siste selv om jeg allerede har gått «mine turer» tidligere på dagen. Det er noe ekstra forfriskende med kveldsluften, man får renset luftveiene og tankene. I morgen blir en fin dag, eller finere. For denne har på ingen måte vært stygg, bare veldig rar.

Oh gosh…

Advertisements

7 comments

  1. Kjenner meg igjen 😉 Bortsett fra at jeg har gitt opp alt som heter lavkarbo ogbetennelsestempende medisiner. Ikke en gang en pillecoctail sammansatt av legen!! Godt jeg skal på sykehuset snart og få ordentlige medisiner og opptrening for nå er jeg lei av smerter. Betennelse i alle ledd bortsett fra venstre kne og et par tær 😦 Rullestol next hvis jeg ikke kommer meg på beina snart 😛 Håper du har det bedre enn meg 🙂

    1. Håper virkelig noen der ute kan hjelpe deg å få bort de fæle smertene! Det høres så utrolig kjipt ut å ha det slik. Mamma har jo fibromialgi, men mest i armene og skuldrene (ikke at det ikke er jævlig), men man er liksom så avhengig av bena.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s