En natt

En natt, for en uke siden eller litt mer, våknet jeg brått. Så merkelig og brått at jeg i et øyeblikk betraktet alt i et annet perspektiv enn det jeg kjenner. Øynene mine slo seg brått opp og jeg stirret rett på han. Den deiligste skapningen jeg vet om. Han sov fredfullt og tungt, han kunne ikke enset hva slags røre som nettopp hadde oppstått mindre enn en halvmeter fra hans sovende vesen. For der lå jeg med en ubeskrivelig overveldeldelse som hadde revet meg ut fra den dypeste søvn. Jeg kunne kjenne at hjertet slo hardt i brystet, jeg kunne høre hvert slag.

Det var meg for fire år siden, kanskje mer, kanskje mindre. Det var i alle fall meg som ikke ante hvordan det føltes å dele livet med noen på den måten som jeg i dag kjenner så godt. Følelsene boltret seg inni meg, den lykkelige varmen spredde seg i alle kroppens deler.

Mitt tidligere sinn gjorde en snarvisitt i mitt nåværende. Det gledet meg å se hvilken kjærlighet jeg hadde i livet mitt. Så ubeskrivelig godt at nettopp han er min. En overveldende lykke over å vite at kjærligheten endelig hadde funnet meg. Det var nesten som om jeg ikke trodde på det. Noe som flere ganger hadde virket så uoppnåelig, var blitt så uungåelig ekte. Jeg elsket han høyere enn noen sinne.

Det var ikke et snev av søvn igjen i meg. Lys våken lå jeg der og betraktet det hele. Jeg smilte over hva jeg nettopp hadde opplevd. Ble nesten litt skuffet over at jeg ikke kunne dele det med han, men skuffelsen overgikk ikke det fine.

Så underlig og fint. Så vanskelig å beskrive med ord.

Gratulerer med dagen som var kjære ❤