State of Emergency

20121008-121901.jpg

Slik har de to siste ukene vært, rett og slett i unntakstilstand. Både i følelseslivet og i det virkelige livet. Nå er vi i det minste hjemme i vår eget hjem, og snart er alt som normalt her i Stavanger. Men frykt ikke, det var ikke så dramatisk som det høres ut. Ja jeg har sørget, jeg har mimret og jeg har tenkt på livet, døden og kjærlighet. Men så har jeg også hatt det fint, det tristeste i verden gjør at man lar andre slippe til, for det er gjerne da man trenger andre aller mest. En kjæreste, en lillebror, en venn. Det har vært rart å ikke være med mamma og pappa, det er jo egentlig meningen at man skal være med sine aller nærmeste i slike tider. Men realiteten vår er jo en annen. Og da er det godt at andre stiller opp. Og de få som har gjort det, de har vært gode å ha.

Og dere da, dere varmer hvilket som helst hjerte. Er det mulig at folk jeg aldri har møtt kan gjøre meg så glad. Ordene deres får meg til å smile og gråte. Skulle gitt dere en klem alle sammen ❤

Follow on Bloglovin

Advertisements

9 comments

  1. Veldig fint skrevet! Hverdagen kan være trist, man skulle gjerne ønske at alt kunne stått stille litt. Fått litt tid med sine tanker og følelser. Men virkeligheten er at det desverre alt for fort går videre og man må bare holde ut å komme seg videre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s