I hjertet mitt for alltid

20120928-122047.jpg

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skrive om dette, jeg har prøvd i flere dager. På mandag mistet vi en av de fineste, tryggeste og varmeste personene. På mandag tok min elskede morfaren sine siste åndedrag. Den gode morfaren min som alltid har hatt en spesiell plass i hjertet mitt, og som fortsatt kommer til å ha det. Han som har gitt meg de stolte karibiske anene, smilehullene, krøllene og den gyllenbrune huden. Alle mine fine besteforeldre har gitt meg noe som gjør at jeg er meg, men morfaren min viser nok sterkest igjen, spesielt på det ytre og forhåpentligvis på det indre også. Han var så god og mild. Han hadde litt hes stemme, en myk dialekt fra kysten, et varmt smil og snille øyne. Alle elsket morfar.

Da mamma, pappa og jeg måtte flykte til andre siden av kloden ble vi møtt av snille mennesker på Fornebu som ha meg en liten koseløve, den fikk navnet Lucho. Lucho er oppkalt etter morfar som het Luis Angel Sosa, Lucho er kallenavn for de som heter Luis. Jeg ville ha min kjære bestefar nær. Det var også derfor jeg elsket å se på The Cosby Show og alt annet med Bill Cosby, han ligner nemlig litt på min morfar. Det varmet alltid å høre stemmen til morfar i andre enden av telefonen, den hese stemmen som sang bursdagssangen og som sa så fine ord. Vi var alltid langt borte, men vi elsket hverandre høyt. Jeg syns ofte det var urettferdig at alle andre fikk ha sine besteforeldre så nært, mens mine var langt langt der borte. Men slik er vår realitet som pappa sier, og jeg aksepterer den. Det er godt å bo i Norge, selv om jeg skulle ønske det var nærmere Colombia. Spesielt nå. Mamma og pappa reiste i en fei på tirsdag, begravelsen var allerede på onsdag. Kirken var stappfull, det overrasker meg ikke. Alle elsket morfar.

Sorgen har vært vond de siste dagene, vi har grått og mimret. Snille familiemedlemmer har ringt, folk har skrevet fine ord og «liket» bildet mitt på facebook og instagram. Vi har fått blomster på døren. Men likevel er det så fjernt. Vi har støttet venner som har mistet foreldre og besteforeldre, sett hvor vondt de har hatt det i begravelsen og slikt, men for meg og lillebror som er her i Stavanger, som ikke er midt oppi det på samme måten, er det hele så fjernt. Hverdagen, regnværet, treningen, TV-titting på kvelden, frokost, middag – alt er nesten helt normalt. Bortsett fra at vi vet at han er borte, det gjør så vondt. Jeg vet at det blir verre, de vondeste følelsene vil blusse opp når vi kommer ned til Colombia igjen. Der da vi ser den tomme sengen, den tomme stolen, tomheten etter morfar. Det er da det virkelig kommer til å gå opp for oss. Jeg gruer meg. Og jeg gruer meg til jul, 24. desember var ikke bare julaften for oss, det var også morfars bursdag.

Jeg er glad for at nettopp jeg fikk være lille jenta hans. Jeg er glad for at jeg fikk bodd med han i 3 år av livet mitt. Jeg er glad for at min lillebror fikk hatt en snill morfar. Jeg er glad for at vi fikk opplevd å se han danse, synge og le. Jeg er glad for alle de gode minnene. Jeg er glad for at jeg fikk høre han synge for meg i telefonen hver gang jeg hadde bursdag. Jeg er glad for at vi fikk se hvor glad alle var i han. Jeg er glad for at vi fikk sett han bare noen måneder før det skjedde. Jeg er glad for at kjæresten min fikk truffet han da han fortsatt var seg selv, jeg er glad at han fikk opplevd humøret og personligheten hans. Jeg er glad for at jeg fikk hatt en så god og fin morfar. Te amo ❤

Follow on Bloglovin

Advertisements

31 comments

  1. Så leit å høre, Luisa. Jeg kondolerer. Jeg skjønner at han har hatt en viktig plass i livet ditt, så fint du skriver om ham. Sender deg masse varme tanker.

  2. Kondolerer så mye, Luisa! ❤

    Dette er trolig noe av det fineste og vondeste jeg noensinne har lest. Det både rører meg og gjør meg vondt på en og samme tid. For selv om han nå er borte, så er det så utrolig tydelig at han vil være med deg til evig tid. Han er i hjertet ditt, i tankene dine. Men selvsagt er det tungt. Sender deg masse varme tanker og mange gode klemmer.

  3. ❤ Jeg kondolerer så masse, Luisa. Ord er vanskelige å formulere, men jeg håper dette innlegget hjalp deg litt på vei. Du er så flink som ser på det positive, du ❤

  4. Veldig vakkert og rørende skrevet! Det er så vondt å miste noen man har kjære, noen som har betydd mye for en. Det er sikkert vanskeligere å skjønne det når dere er langt unna, men dere kjenner det sikkert veldig godt allikevel. Ta vare på hverandre og de gode minnene. Besteforeldre er det beste som finnes ❤

  5. Så trist å lese dette fine Luisa, men samtidig så vakkert skrevet. Det er veldig vondt å miste noen man er glad i og den vonde følelsen går ikke over med det første, men man må prøve å fokusere på å huske de fine stundene man hadde sammen. Det ser ut som at morfaren din har vært en flott menneske, måte han ville i fred.

    sender deg varme tanker. klem

  6. Kondolerer, flotte deg ❤ Dette var utrolig trist, men samtidig flott å lese. (misforstå meg rett) 🙂

    sv. Det syntes jeg du absolutt bør gjøre. Jeg gikk rundt å sa wow hele tiden jeg. Vakker og gammel by!:) Den er så gjennomført. De har også bra shopping og god mat i hovedgata ihvertfall. 🙂

  7. Åh, Luisa! Kondolerer så mye ❤ Kjenner meg igjen, for morfaren min var nok den jeg følte meg mest i slekt med om du skjønner – samme humor, likt utseende og samme meninger. Var veldig tungt å miste han og at kjæresten min ikke rakk å treffe han, så håper det går bra med deg ❤

  8. Så trist å høre:,( Kondolerer ❤ Jeg gruer meg til å miste mormor, og jeg vet at det ikke er lenge igjen, kanskje ikke måneder en gang! Håper du finner styrke i resten av familien din ❤ Skal sende deg noen gode tanker

  9. ❤ Åh nei så trist ❤ Tenker på deg og sender deg store klemmer ❤

    SV. Ja å møte på elg kan være veldig skummelt, men det gikk bra 🙂 Vi så han heldigvis i tide 😉 Det kan så absolutt være koselig med bilturer, men denne gangen ble jeg litt for fort utålmodig dessverre 😛 hehe.. Fant ikke helt roen 😉

  10. Å Luisa, du er utrolig flink til å sette ord på følelsene dine! Sitter her med tåre i øyekroken, det er godt å lese om hvor fantastisk morfaren din var.. ❤ Han er alltid med deg, jeg håper det gir deg styrke!!

  11. Tilbaketråkk: GOD JUL! « la Mar
  12. Tilbaketråkk: 2012 vol. 3 | la Mar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s