2011 vol. 2

Første del er unnagjort og andre del av 2011 står for tur. Dette er en del full av masse fine minner, men også noen veldig vonde. Jeg kjenner det er vanskelig å se tilbake på disse tingene, jeg vil helst glemme, late som de ikke har skjedd. Heldigvis har jeg utrolig flotte mennesker rundt meg, de gir meg styrke, lykke og kjærlighet i massevis. 

Mai:

April ble avsluttet med en tur til Prekestolen og mai ble innledet med arbeidernes dag. Jeg benyttet anledningen til å bruke min fine indianerveske. To dager etter hadde jeg, mamma og pappa 22 års jubileum i Norge, den dagen gir meg alltid mange tanker, og deres fine ord gjorde meg overveldet og rørt. Videre støttet jeg og min partikollega opp om elevstreiken på Revheim, tøff ungdom som ikke lar seg herse med. Jeg hadde enda en liten giveaway og vi hadde fine vårdager. Nasjonen feiret Norge i rødt, hvitt og blått, jeg drømte om sommermote, vi hadde et fabelaktig utdrikningslag for Elisabeth. I mai kjøpte jeg flere fine sko, bare se her og her, og jeg fikk sansen forcolorblocking trenden.

Juni:

Jeg ba denne måneden om en ting: «Please be good to me». Det startet bra, men endte helt forferdelig. Måtte hedre noen vakre kvinner som skiller seg ut og ønsket sommeren velkommen med The Fresh Prince og Jazzy Jeff. Vi markerte Verdens miljødag og sparket valgkampen i gang. Jeg hadde min siste eksamen før sommeren (den fikk jeg A på!!) og Vogue skapte debatt med sine formfulle modeller. Vi hadde verdens fineste og varmeste pinsehelg på hytten og jeg fikk ferie fra bystyret. Endelig var helgen der, vi skulle digge til heftige toner på Xplosif-festivalen, men det ble ikke mer enn en kveld. Den kvelden endte i tragedie for vår del, det er det vondeste jeg har opplevd, kan like gjerne si at det endte med sykehus og politianmeldelse, psyken min ble hardt skadet og kjæresten min var skamslått, eneste trøsten er at det ikke var verre for det kunne lett skjedd. Og takket være våre familier, venner og dere så ble det litt lettere å prøve å gå videre. Vi er fortsatt veldig merket av hendelsen, jeg sliter med det, men på et vis har vi fått livet til å fungere og vi nyter hvert flotte sekund vi har. Ja og bare en uke etter så greide jeg å brekke ankelen. Vi var i et nydelig bryllup, men for meg endte festligheten i 1 tiden på kvelden (heldigvis ikke tidligere) og måtte tilbringe 1 uke på sykehuset. Jeg ble operert, noe som var dritskummelt. Heldigvis hadde jeg masse besøk, min sengepost var alltid den fineste.

Juli:

1. juli fikk jeg endelig komme hjem, gjett om jeg var glad etter nesten en hel uke på sykehuset. Det var godt å være hjemme selv om dagene var litt kjedelige, heldigvis fikk jeg besøk og underholdt meg selv med å lage armbånd. Jeg fikk også masse pakker i posten, noen av dem hadde jeg vunnet. Verdens beste lillebror ble 16 år og jeg mimret om dagen han ble født. Mens jeg satt på min faste drømte jeg om å farge håret rødt, jeg shoppet masse på nett, så på TV hele dagen og fikk deilig mat servert av min kjære. Jeg kjøpte meg en følgesvenn, en som hjalp meg masse i løpet av månedene på krykker, min kjære mobilveske. Jeg drømte dagen lang om alle de fine antrekkene jeg skulle gått med i sommer, men nøyde meg med å lage armbånd og rette håret. Jeg så masse Tour de France og investerte i fine solbrillerkjoler og sko. Jeg ble rystet over at Kaplan hadde blitt sendt ut av landet på en forferdelig måte, vi kjempet i mange måneder, men det skjedde likevel. Jeg viste dere min neglpleierutine, god neglpleie er så verdt det. Så skjedde det, dagen som forandret vårt lille land, først Oslo, jeg ringte alle jeg kjente som bor der. Jeg sjekket facebook og der leste jeg på profilen til ei jeg kjenner at noen skyter og at de gjemmer seg. Det ble en kort pause fra bloggen, et par dager etter skrev jeg innlegget Jeg ønsker at vår framtid blir en hyllest til de som er borte, det lever jeg etter hver eneste dag. 25. juli samlet Norge seg, jeg stod i Stavanger sentrum med mellom 75 000 og  100 000 andre, og jeg traff en av de overlevende, jeg fikk en klem av henne som jeg aldri kommer til å glemme, dere har sett henne både på TV og på bilde, heldigvis. Oppi all sorgen var det noen lyspunkt, som vennskap, kjærlighet og samhold, et lite symbol på det er den fine gaven jeg fikk av Synnøve. Til slutt gjorde jeg meg noen refleksjoner om det uforutsigbare, det som skulle vært og det som skulle bli

August:

Sorgen satt fortsatt i og nå skulle alle ofrene gravlegges, også Marianne fra Stavanger. Det gjorde at jeg satt ekstra høy pris på ekte vennskap. Ellers var det duket for moteuke både her og der mine favoritter i år ble Veronica B. VallenesBy Malene Birger og diverse andre dansker. Fant ingen store favoritter i Norge, men det gjorde jeg i Sverige. Jeg shopper mer på nett (uff så masse nettshopping) blant annet en gullkjole fra Zara. Så var det duket for en litt forsinket sommerkonkurranse og jeg fikk endelig tatt av gipsen!!! Hadde fortsatt 6 uker igjen på krykker, men det var jo en fremgang likevel. Det ble feiret med valgkampåpning og en veldig fin hyttetur med gode venner. Helgen etter presterte jeg et uhell, jeg slo foten og måtte rett på sykehuset og ta røntgen, heldigvis var alt bra. Mens alle andre hadde sin første skoledag satt jeg fortsatt hjemme og fantaserte om hva jeg ville hatt på meg hvis jeg kunne gått. Så kom høsten og jeg drev valgkamp fra sofaen og det syns noen var interessant, fremtida.no laget en sak om meg og min valgkamp. Vi hadde fine dager og jeg satte ekstra stor pris på disse. Jeg fikk en forkjærlighet for glitrende klær og bloggen hadde bursdag!


bloglovin

9 comments

  1. Åh, var det dét som skjedde.. Jeg har spekulert i det vide og det brede, og her står det altså. Takk og lov for at det ikke gikk verre! I retrospekt er det fint å tenke på hvor positiv du virker hele tiden, tross det dere har vært igjennom. Du har værsegod å være stolt av deg selv, fine! ❤

  2. Flott oppsummering. Visste ikke helt hva som hadde skjedd med deg og din kjære i juni. Selvom det er skjedd litt vondt iløpet av året for deg,så virker 2011 som et fint år!

  3. Vondt å lese hva som hendte i livet ditt i juni, og alt du/dere har strevet med etter det. Håper sårene leges og at det fortsetter å gå fremover både psykisk og fysisk. Ønsker deg et KNALLBRA 2011!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s