When I grow up..

 Photo_privat

Jeg var sikkert 2 år da dette bildet ble tatt, ser nesten ut som jeg ikke har noen bekymringer i livet og at alt var bare lykke og rosa hårbånd. Det stemmer ikke helt, jeg har egentlig hatt bekymringer så langt tilbake jeg kan huske, og det er mange grunner for det. Den største er nok grunnen til at jeg i det hele tatt bor i Norge. Men en ting er sant, lykke har alltid vært en stor del av livet mitt. Kanskje jeg kan takke grunnene til mine bekymringer for det. Hadde ikke vi måttet flykte til Norge så hadde jeg ikke fått vokst opp i et så trygt og rolig land, jeg hadde jo heller ikke truffet alle de fantastiske menneskene som jeg har i livet mitt og jeg hadde ikke fått opplevd så mye som jeg har. Så selv om barndommen min, oppveksten min og livet mitt, ikke har vært bekymringsfritt, så har det likevel alltid vært fint og fylt av lykke og kjærlighet. De bekymringene, den smerten og utfordringene som jeg har møtt har vært vonde, men jeg skal aldri la dem merke livet mitt på den måten at det er de som definerer livet. De er bare små deler av det, helheten er noe mye større og betydningsfullt. 

Jeg mener ikke at «Alle er sin egen lykkesmed», langt i fra. En av de verste tingene jeg hører er når folk sier «Man skaper sin egen lykke», jeg blir ildsint inni meg når jeg hører de ordene fordi jeg vet og jeg har sett all elendighet som finnes i verden. Fattige mennesker som ikke har en dritt smiler og lever livet med lykke og dans, men det legitimerer ikke skjevhetene og urettferdigheten som finnes. Vi som bor i den rike delen av verden har ansvaret for at verden er slik, vi er de eneste som faktisk har muligheten til å forandre den. Så dermed innser jeg at mine bekymringer på en måte aldri tar slutt, kampen for en bedre verden tar aldri slutt før hver eneste jente og gutt i verden kan leve en bekymringsløs barndom. Men lykken, den skal være med hele veien.

bloglovin

30 kommentarer

  1. Det er veldig fint det du skriver her. Verden har mange grusomme sider, og det er ikke alle som har ressursene til å skape sin egen lykke. Vi her i Norge er veldig heldige for vi har det veldig bra. Det er selvsagt mange som kan slite med ting her i Norge også, men jeg er så glad for det du skriver om at selv om du i din barndom kanskje har opplevd og kjent på bekymringer som barn helst skal slippe å kjenne på, så velger du allikevel å ikke la det styre fremtiden din – et trekk jeg håper min stedatter (som bare er 10 år enda) klarer å få med seg i livet. Hun har opplevd mange ting som burde vært et barn foruten fordi hun er uheldig og har fått mange ulike utfordringer kastet i fanget allerede som barn. Noen kunne vært unngått da det kommer av menneskelig svikt, andre er utfordringer hun «er født med» og ingen kunne ha gjort så mye med. Dette preger henne idag selv om hverdagen nå er mye bedre for henne og hun får hjelp fra ulike instanser i samfunnet for de ulike utfordringene hun har. Allikevel skal det ikke alltid så veldig mye til før verden faller i grus for henne, og hun bruker 80% av tiden sin på å fokusere på de 20% som ikke er så bra, istedenfor å snu seg rundt og si at «skit au, det er ikke så farlig, fordi 80% av livet mitt er faktisk ganske bra allikevel» Joda – det er lov å gråte litt når livet butter i mot, men det er jo så viktig at det ikke blir så altoppslukende at det hindrer en fra å gå videre med livet sitt. Tror jeg skal spare på dette blogginnlegget og vise henne en dag når hun trenger det 🙂

  2. 1) søte du! både som lita, som nå og på innsida. og 2) AMEN. Kan ikke folk bare SKJØNNE litt. Tenke på det iallfall, og ikke bare ignorere det?? 😦

  3. for noen klokke og gode ord Luisa, dette likte jeg å lese. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver…

  4. herregud, saa soet du var!!!! 🙂
    uff har oppdatert meg skikkelig paa bloggen din naa og jeg foeler virkelig med deg! men hang in there, luisa, alt gaar alltid bra til slutt, jeg lover!! just keep going 😉

    stooor klem fra meg til deg ❤ ❤ ❤

  5. Dette var et nydelig og ærlig innlegg. Og jeg er helt ærlig i at ikke alle skaper sin egen lykke, for dessverre er det ikke alle som har muligheten.

  6. Fine tanker her! Man får mye å reflektere over. Man kan føle seg liten i en stor verden, eller man kan føle seg stor i en liten verden.. Av og til er ens egne bekymringer alt man tenker på, sine muligheter. Så plutselig kan man tenke på det store bildet og muligheten til å hjelpe andre.

  7. Jeg er enig med deg, det er rimelig tankeløse og naive utsagn.. Selv blir jeg kjempe provosert når folk sier «det er en mening med alt som skjer»! Det er så utrolig fælt å tenke på, og når man har opplevd de mest meningsløse og vonde ting som man bare må aseptere begynner man å lure på hvordan folk virkelig kan tenke at det er finnes en mening bak det..

    Fint innlegg, og for en nydelig barnebilde ❤

  8. Nydelig bilde! Og et kjempefint innlegg. Du har så rett! Har mange av de samme tankene selv. Spesielt dette med å skape sin egen lykke og eks karma. Det er så mange gode mennesker der ute, som ikke får noe godt tilbake og omvendt. Det har jeg både sett og virkelig erfart. (Hvis det finnes karma, må jeg ha vært en djevel i mitt forrige liv.. Haha.)
    Jeg er enig til en viss grad at man skaper sin egen lykke – ved at man gjør det beste ut av det man kan kontrollere selv. Men ikke de tingene man ikke kan kontrollere. Livet er desverre ikke rettferdig! Men jeg tror på å være god fordet, og gjøre det beste ut av det man kan, både for seg selv og for andre.

  9. Nydelig som barn var du også ❤ Jeg kan dessverre kjenne meg i mye i det du skriver. Har opplevd ganske mye siden barndommen og det er fælt at barn må oppleve så mye allerede når de er så små. Men du og jeg er heldige. Vi bor i ett trygt, rolig og fantastisk land. Skjebnen ble slik og man kan ikke annet enn å gjøre beste ut av det. Noen ganger føler jeg at jeg blir litt bortskjemt, men så stopper jeg opp og tenker hvor og hva jeg kom fra og så smiler jeg. Shit jeg er så heldig!

  10. Tilbaketråkk: 2011 vol. 3 « la Mar

Leave a reply to Nina-Martine Avbryt svar