Appell

I går hadde vi en flott støttemarkering på torget i Stavanger. Vi viste vår støtte og solidaritet til Kaplan familien med appeller og musikk. Helge Solum Larsen (Venstre), Truls (Rødt) og jeg var blandt appellantene, og sammen med solidariske toner fra Ole Paus stod vi og 300-400 sammen med Kaplan familien og krevdre rettferdighet for dem og for andre i lignende situasjon. Da jeg ble bedt om å holde appell takken jeg umiddelbart ja til det, men da jeg skulle skrive den visste jeg ikke helt hva jeg skulle si, for jeg har så utrolig mye på hjertet og utrolig mange følelser når det gjelder denne saken, men det er ikke alltid like lett å formidle alt.

Dette ble min appell i går kveld:

Kjære venner!

Først må jeg si takk for at alle dere kom her i dag for å støtte familien Kaplan og de som har gjort utrolig mye for et rettferdig utfall i saken.

Første gang jeg hørte om denne saken kjente jeg at noe inni meg vrengte seg, det virket helt uforståelig og urettferdig. Og da Emma Watne fra LO kontaktet meg for noen måneder siden og ba meg signere underskriftskampanjen til støtte for Kaplan familien følge jeg at vi måtte gjøre noe mer, men hva?

Denne familien er en del av byen vår og vi kan ikke akseptere at de blir behandlet på denne måten. Vi vet at Kamurans arbeidsgiver og arbeidskamerater har engasjert seg og stått opp for sin kollega i samarbeid med fagforeningen. Og blant elevene og foreldrene på Ullandhaug skole fant vi noen ildsjeler som syns at saken er like urettferdig som oss.

Elevene gikk ut i media og ga klar beskjed om hva de syns om saken, og Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) ve skolen sendte et brev til justisministeren hvor de krever at utvisningsvedtaket blir omgjort på humanitært grunnlag og at vedtaket strider mot deres oppfattelse av barnekonvensjonen.

Det sies at det skal tas spesielle hensyn i sakker med barn i bilde. Hva gjør denne saken annerledes?

Kamuran har lært seg norsk, han har arbeidet, han har forsørget familien sin og han har integrert seg i det norske samfunnet. Er det ikke det vi ønsker at våre nye landsmenn skal gjøre? Og nå straffes en hel familie, det er het ulogisk og ikke mins hyklersk av den norske stat å motta skattepenger og husleie for så å gjøre dette vedtaket.

Hvis dette gjennomføres skaper staten selv 4 nye sosialhjelpsmottakere ved å fjerne deres inntektskilde, og for å ikke snakke om de alvorlige bekymringene og påkjennelsene ved utsendelsen

Familien Kaplan har bygget et liv her i Stavanger og vi har et godt forbilde i Kamuran, en stor ressurs som vi burde ta vare på. Sammen må vi vise at vi ikke aksepterer at en av våre medborgere blir behandlet på den måten.

Vi skulle ønske at saken endte med Borgarting lagmannsrett sitt utfall, men desverre gjorde den ikke det. Dermed er det vår oppgave som medborgere og medmennesker å vise myndighetene at vi står sammen og krever rettferdighet for hele Kaplan familien. La Kamuran få bli i Norge med familien sin!

For en human asylpolitikk!

Advertisements

6 comments

  1. Utrolig bra skrevet, du burde virkelig være stolt av deg selv for alt du har gjort for denne familien. Vi trenger mennesker som deg som tørr å si ifra!

  2. Du er så utrolig flink altså som viser så stor støtte og ikke minst gjør så mye for medmennesker 🙂 Det er så urettferdig at med en gang noen faktisk går inn for å intregere seg i det norske samfunnet osv, blir behandlet slikt.

  3. Er skikkelig stolt over deg! Ikke bare er du en viktig brikke i denne saken, og andre, du har også et stort hjerte og en fantastisk evne til å formulere deg! Håper utfallet av saken blir positiv. 🙂

  4. Tilbaketråkk: 2011 vol. 1 « la Mar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s