Ships

Relationship… friendship…

Det er mange jeg kjenner, jeg har truffet dem plasser, hatt samme omgangskrets, vi er til og med venner på facebook, men når vi treffes på gaten passerer vi hverandre uten en mine, samtidig som jeg kjenner en sterk utstråling som ikke sier annet enn at du unngår meg. Eller er det jeg som utstråler unngåelse? Det har jeg tenkt på mer enn en gang, er det meg? Samtidig som jeg er sterk i troen på at jeg ikke er en slik person. Selvsagt kan jeg unngå personer som jeg ikke vil ha noe med, men da har jeg dem ikke på facebook og «liker» statusene dems.

Og når vi er inne på facebook, hva slags vennskap har vi der? Jeg har mine nære venner, familie, bekjente som jeg kan ha det kult med på byen, universitetet o.l., folk jeg har blitt kjent med gjennom enten felles venner eller at vi har samme interesser, og jeg har bekjente som jeg bare sier hei til, eller folk jeg vet hvem er fordi vi er i samme organisasjon, men uten at vi har noe form for vennskap, og til slutt gamle klassekamerater og folk jeg har gått på skole med. Noen ganger ønsker jeg at facebook skal være den mest private av de sosiale mediene, men samtidig kan jeg ikke slette alle bekjente sånn uten videre, det er jo ulike grader av bekjentskap, hvordan skal en velge ut de som er «verdige» nok til å ha? Jeg har egentlig gitt opp akkurat det. Men hva med disse skole «vennene» som ikke en gang sier hei på bussen, hvis jeg sletter dem ville jeg følt meg som en total bitch, vi har jo tross alt gått på skole sammen i mange år.

Jeg har venner som var nære før, men hva er dem nå? En prøver å holde på vennskapet, og en trives når en treffes, men er det disse vi inviterer i bryllup og slikt? Det virker fjærnt og unaturlig for meg. Selv om vi var nære før, og vi har minner og bånd som knytter oss sammen, så er det ikke venner som bygger en opp, som er tilstede og som gir og tar. Noen ganger er det trist, men så må en tenke at slik er det bare, vi vokser og utvikler oss i hver vår retning. En skal ikke være nødt til å kjempe for å bevare vennskap, skal ikke de komme mer naturlig? På mange måter glir disse over til å være bekjentskap og ikke nære vennskap.

Det finnes noen venner som er langt borte, som ikke er tilstede, men som likevel er nære. De som faktisk tar kontakt, og som en faktisk savner. Disse vennene som dukker opp i ferier eller andre anledninger, og som gjør en glad. En god venn som ikke er tilstede er den vennen som spør om allslags, forteller allslags nettopp fordi en ikke er tilstede, men ønsker å oppdatere seg i hverandres liv. Disse vennskapene som en kjenner holder selv om vi ikke ses hver dag eller hver uke. Det er ikke samme vennskap som de jeg pratet om over, de kan ligne, men disse vennskapene er vennskap som er der, en trenger ikke å kjempe for å bevare dem, vi vet at vi er venner.

Etter å ha blogget i 4 måneder har jeg funnet nye vennskap, såkalte bloggvenner. Det er venner som besøker bloggen din, som faktisk leser det du skriver, som bryr seg om det du skriver og som du vet at hvis du treffer dem vil du gi den personen en klem. Egentlig er vi fremmede, men så blir vi faktisk kjent med en liten side av hverandre. Vi har ofte mye til felles og vi kjenner oss igjen i hverandre. Jeg har opplevd at det er gjennom kommentarene vi skriver til hverandre at vi blir kjent, ikke ved å lese innleggene, men det er de små ordene som vi faktisk tar oss tid til å skrive til hverandre som er byggestenene for vårt lille vennskap. Vi kan bo i ulike land, ulike deler av landet, men vi har noe til felles, og det er at vi tar oss tid til hverandre. Morsom tanke i grunn.

De nære vennene er verdifulle for meg, jeg som bor i et land hvor jeg ikke har familien nær, blir sterkt knyttet til mine venner. Jeg pleier alltid å si, at våre venner er den familien vi velger i løpet av livet. Og denne familien liker jeg godt. Vi er individer med ulik bakgrunn, men ofte med samme interesser. Det som knytter oss sammen er at vi er glad i hverandre, at vi trives i hverandres selskap, at vi liker å henge og har det kult når vi gjør det. Men det er også andre elementer som er viktige for meg, det er trygghet, lojalitet, tillit, åpenhet og gjensidighet. Det verste jeg vet er venner som bare tar, personer som suger ut energi og som ikke tilfører noe til vennskapet, folk som bare er opptatt med sitt og som ikke viser at de bryr seg om deg. Derfor velges venner med omhu, samtidig som at det er viktig for meg å være en god venn. Jeg er heldig som har fantastiske venner!

Noen venner er kanskje ekstra nære, det er de personene som best «oppfyller» de ulike elementene som jeg nevnte over, de som aldri får meg til å føle meg usikker, de som viser at de bryr seg, de som deler med seg og som støtter meg gjennom utfordringer. De som søker støtte hos meg og viser at vi er verdifulle for hverandre. Disse personene setter jeg utrolig pris på, for meg er de en del av grunnpilarene i livet mitt. Det er nok fire personer som er mine aller næreste venner, mine foreldre, min lillebror og min kjæreste. Jeg har unikt forhold til dem alle, men det er de næreste vennskapene i mitt liv.

Ekte venner er de som gleder seg over dine seire og som lar deg være en del av sine.

English:

There are many people I know, we have been at the same places, had the same circle of friends, we are even friends on Facebook, but when we meet on the street we pass each other without a mine, and I feel a strong wibe of you avoiding me. Or is it I who exudes avoidance? I have thought that more than once, is it me? While I am strong in the belief that I’m not such a person. Naturally, I avoid people I don’t want anything to do with, but then I don’t have them on Facebook and «like» their statusupdates.

And when we’re on Facebook, what kind of friendship do we have there? I have my close friends, family, acquaintances that I can have fun with when we meet, people I have met through either mutual friends or that we have the same interests, and some people that I just say hi to on the street, or people I know who because we are in the same organization, but without having any sort of friendship with, and finally old classmates and people I’ve gone to school with. Sometimes I wish that Facebook could be the most private of my social medias, but I can’t delete all acquaintances, it’s different degrees of acquaintance, how should one select those that are «worthy» enough to have? I’ve actually given up on that. But what about those school «friends » that did not even say hi on the bus, if I delete them I would feel like a total bitch, we have after all gone to the same school for many years.

I have friends who were close before, but what are they now? We attempt to keep the friendship strong, and we enjoy meeting up, but it are these people who gets an invite to our wedding and such? It seems so strange and unnatural to me. Although we were close before, and we have memories and ties that bind us together, it’s not friends who build one up, which is present and who gives and takes. Sometimes it’s sad, but then one must think that it’s just what it is, we grow and evolve in our respective directions. One should not have to fight to preserve the friendship, should not they be more natural? In many ways they develop to be acquaintances rather than close friendship.

There are some friends who are far away, which are not present, but still close. They actually keep in touch, and we miss them. These friends that pop up during the holidays or other occasions, and that makes one happy. A good friend who is not present is a friend who asks all sorts, who tells you stuff precisely because one isn’t present, but want to update themselves in each other’s lives. These friendships holds even if we have not seen eachother every day or every week. It’s not the same friendship that the people I talked about above, they may be similar, but these friendships are friendships that are there, one does not need to fight to preserve them, we know that we are friends.

Having blogged for 4 months I have found new friendships, so-called blog friends. These are friends who visit your blog, who actually read what you write, who care about what you write and you know that if you meet them you will give that person a hug. We are strangers, but then we know a little side of each other. We often have much in common and we see ourselves in each other. I have experienced that it is through the comments we write to each other that we get to know each other, not by reading the posts, but it’s the little words that we actually take the time to write to each other which are the building bricks for our little friendship. We may live in different countries, different parts of the country, but we have something in common, and that is that we take time to each other. It’s a bit funny.

The close friends are valuable to me, I live in a country where I don’t have family close, I strongly related to my friends. I always say that our friends are the family we choose in life. And I like this family a lot. We are individuals with different backgrounds, but often with the same interests. What binds us together is that we love each other, that we enjoy each others company, we like to hang out and w have a good time when we do. But there are other elements that are important to me, it’sconfidence, loyalty, trust, openness and reciprocity. The worst thing I know are friends who just take, people who suck out the energy and that don’t add anything to the friendship, people who are only concerned with themselves and don’t show that they care about you. Therefore, I carefully chose my friends, while it is important to me to be a good friend. I am fortunate to have great friends!

Some friends may be extra close, it’s the people who best «meet» the different elements that I mentioned above, those who never makes me feel insecure, they show that they care, those who share and support me through my challenges. Those seeking the support of me and shows that we are valuable to each other. I love these persons, for me they are part of the pillars of my life. It’s probably four people who are my very closest friends, my parents, my brother and my boyfriend. I have unique relationships with them all, but it is the closest friendships of my life.

Real friends are those who enjoy your victories and that allows you to be part of their victories.

Reklamer

21 comments

  1. Åh, så fint innlegg Luisa! Jeg er så enig med deg i det der med Facebook, det finnes liksom ingen standardetikette for det der, men det burde det ha vært.

    Klem ❤

  2. Kjempefint innlegg! Og det er veldig sant det du skriver, spesielt det ang. bloggvenner. Jeg går inn på faste blogger og kommenterer, og får stort sett kommentarer av de samme. Jeg føler at jeg kjenner dem på en måte, og hadde lett gitt dem en klem om jeg hadde møtt dem:-) Det er rart å vite «mye» om mennesker man aldri har møtt.

    1. Hei L,
      har tenkt det samme selv – har venner på facebook som virkelig ikke er mer enn folk jeg har møtt engang, og kan jeg ikke si hei til dem i virkeligheten trenger de ikke se alt jeg skriver på fb. Vi kan jo redusere hva folk får se av profilen vår, men det er tidkrevende å gjøre det og. Må nok en opprenskning til.

      Ellers ville jeg bare si hvor mye jeg satte pris på å bli invitert på festen din, og hilsen på julaften. Kjempe koselig, takk for det!

      Vi sees snart på skolen, hvilke fag skal du ta i vår?

      Mari Ann

      1. Ja det er faktisk mye arbeid, men må til av og til 🙂
        Så gøy at du syns det, vi får ta det igjen!

        Det blir mest sannsynlig offentlig rett, makt og politikk og innføring i tverrfaglig kjønnsforskning på meg, litt usikker enda. En du?

  3. Åh, guri. Du skriver så vakre innlegg, kjære deg.
    Og jeg er såå glad for at du er min bloggvenn. ♥
    Av en eller annen grunn kjennes det ut som vi kjenner hverande veldig godt, selv om vi ikke gjør det! 😀 Ordene fra deg betyr ekstra masse. vit det ♥

  4. Åh, så utrolig fint innlegg! 🙂 Og du har så rett i det du sier.. det med facebook venner. Kan man i det hele tatt kalle seg «venner» på facebook hvis man ikke hilser på hverandre på gata? Det der har jeg tenkt mye på også, artig og se noen skrive om det. Du skriver utrolig bra forresten 🙂 Fortsett, fortsett! Du har en veldig bra blogg 🙂 Fast leser! Stor klem 🙂

  5. Utrolig bra skrevet 🙂 Jeg er som deg, har noen nære i familien her, men ikke mange. Og har også lært meg å velge venner med omhu.

    Ellers må jeg si at jeg er enig i det du skrev om facebook. En god grunn til at jeg sletter folk derfra hver måned. En venn er en som bryr seg og for meg er facebook for venner.

  6. Tilbaketråkk: 2011 vol. 1 « la Mar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s